Vilje er en 39 fot Långedrag DS bygget i stål. Vi er Helge Halvorsen og Hilde Brodahl som eier og seiler s/y Vilje.


Erfaringer I: Planlegging, kart og navigasjon

Vi skal i noen innlegg her på bloggen dele erfaringer fra turen. Formatet gjør at vi må fatte oss i korthet, så om dere er interessert i noe som ikke er klart nok, eller grundig nok, så ta kontakt.

Dette var på mange måter en annerledes seiltur. Vi skal gjennom disse blogginnleggene forklare hvorfor vi mener det, og hva våre viktigste erfaringer er.

La oss begynne med det åpenbare. Vi har vært rundt Østersjøen (unntatt Botniska viken og Rigabukta), der mange av farvannene og havnene etter vår målestokk er grunne. Det krever mer forberedelser enn i andre farvann. Vilje trenger to meter vann for å flyte, og med en sikkerhetsmargin på 50 cm kan vi komme oss fram. I de arkipelene vi har seilt, har det vært mulig, men bare med nøyaktig planlegging av seilingsleier og grundige studier av kartene.

De digitale kartene er nå gode, men sørg for at dere har siste oppdatering. Vi insisterer fortsatt på å også ha oppdaterte papirkart.

Det å skaffe papirkart for disse områdene krevde sitt. Det er ikke slik at alle selger oppdaterte papirkart i lokale båtutstyrsforretninger og bokhandlere lenger. Noen gjør det, men hvem disse er, vet vi ikke på forhånd, så ta ikke sjansen på å stole på de gamle listene over kartforhandlere.

De viktigste kartene for oss måtte bestilles i god tid før vi dro, fra de største kartleverandørene i Norge, Danmark, Tyskland og Sverige. Ofte er leveringstidene lange, det er ikke bare er å bestille på nett uka før avreise. Det samme gjelder selvsagt farvannsbeskrivelser og havnebeskrivelser. Det siste er enklest.

Mange bruker bare sine elektroniske kart, men kjøper seg havneguider, som ofte er gode, med nøyaktige anløpsbeskrivelser og kontaktinformasjon til havnene. Her er det et stort kommersielt marked som gjør at sannsynligheten for å få kjøpt dem underveis er stor.

Vårt råd er å starte prosessen med å bestille kart et halvår før avreise. Vær klar over at mange prøver å bli kvitt lagerbeholdningen av litt gamle kart, uten de nyeste oppdateringene. Spør alltid om hvilken utgave de kan levere. En bør bare unntaksvis akseptere kart som ikke er de nyeste. Dersom dere ikke klarer å skaffe siste utgave, finnes det gode systemer for det som kalles "etterretninger for sjøfarende", så en selv kan oppdatere kartene. Det er de nasjonale sjøfartsmyndighetene som legger ut slike data.

Vær oppmerksom på at noen av de områdene vi har seilt i, fortsatt mangler oppmåling. I eldre kart vil det være flere slike områder. Dette er ikke annerledes i elektroniske kart, selv om disse er enklere å oppdatere. Men det er vår erfaring at oppdateringen av papirkart generelt er like god som den elektroniske oppdateringen.

For å illustrere dette kan vi bruke et eksempel fra de estiske kartene. På våre nyinnkjøpte papirkart var det skrevet inn rettinger og tilføyelser for hånd, med rød penn i kartet. Dette var gjort så sent i prosessen at det var kommet med i den formen, på de trykte papirkartene. I tillegg oppdaget vi at estiske myndigheter har lagt ut hele kartgrunnlaget sitt på nettet, og at de oppfordrer sjøfarende til å sjekke om egne kart er oppdaterte.

La oss bare gi dere et konkret eksempel på hvorfor gode og oppdaterte kart, både elektroniske og papirbaserte er kritisk viktig. Fra vi seilte inn i Østersjøen i juni, og fortsatt over en måned senere, var det er en standardmelding på VHF fra både svensk, ålandsk og finsk kystradio. Den lød omtrent slik: “Isen er nå gått i de fleste områder, men vinteren har gjort skade på en lang rekke sjømerker, og det vil fortsatt ta mange uker før dette er kontrollert og utbedret.“

Vi var heldige og unngikk det meste av dette. Bare noen få ganger var vi i områder der staker eller kardinalmerker manglet, eller var flyttet av isen. I slike situasjoner er et godt kartgrunnlag viktig for trygg seilas. Du må rett og slett stole på kartinformasjonen og ikke det du ser.

I tillegg må man alltid sørge for å ha oppdaterte navigasjonsvarsler for det landet man er i. Vi erfarte at Internett er en stadig bedre kilde til slike varsler. I alle landene vi besøkte på denne turen, er det nå gode nettsider å hente varsler fra. Men som alltid, er det viktig å følge med på utsendingene av de siste varslene over VHF, og NAVTEX-mottakere, for de som har det. Kanalplan for de ulike kystradiostasjonene i hvert enkelt land er like viktig å ha ombord som tidligere. Navigasjonsvarslene vil i de fleste tilfeller gi presis informasjon om hva som f.eks. er borte eller flyttet, men ikke alltid.

Vi anbefaler sterkt at dere i planleggingen av en tur i Østersjøen også anskaffer det som er et hovedverk for fritidsbåter utgitt av Imray og RCC pilotage foundation: “The Baltic Sea and Approaches” (bildet). Det er en svært grundig “pilot” som dekker alle landene besøkte, og som også har informasjon om Kaliningrad om noen skulle være fristet av det. (ISBN 978-1846236891.)

Det vil være for omfattende å informere om de kartene vi har kjøpt og brukt på turen, så dere som planlegger å seile i disse farvannene kan ta kontakt, så skal vi være behjelpelige med råd og tips.