Vilje og vi

Når vi nå har gitt tilkjenne noe av det vi mener er viktig med livet ombord, og spesielt det å være underveis, for motor eller seil, eller begge deler, så må vi også si litt om livet i havn. Det er mange turseilere som planlegger framtidige turer og som spør oss om havnene vi har besøk,t og om det er noen favoritthavner. Havner dere definitivt ikke bør seile forbi om dere er i de farvannene. Det er et spørsmål som det er vanskelig å svare på med noen navn på havner og korte begrunnelser. Vi skal forsøke å forklare hvorfor.

Vågen i Kristiansund

Opplevelsen av havnene er nært knyttet til omstendighetene. Vi elsker vågen i Kristiansund, først og fremst fordi den ga den best tenkelige beskyttelsen da stormen Roar blåste over hodet på oss og vindstyrken varierte mellom 32 og 18 m/s gjennom mange døgn. At det også er en stor og hyggelig by, gjør det enklere å bruke landliggen til å oppleve nye ting på land, og være trygge på at båten klarer seg selv, uten tilsyn.

Titran

Titran er en havn som har bare akkurat nok beskyttelse mot storhavet, men som har sine kvaliteter gjennom beliggenheten og historien. Det er rett og slett et viktig sted i norsk fiskeri- og sjøfartshistorie, og er et eksempel på hvor og hvordan det var mulig å bosette seg og skape et utkomme gjennom kystfiske i små, og for forholdene primitive båter og redskaper. Havna er beskyttet akkurat nok til å klare av forholdene om det ikke ble for ekstremt. Et slikt sted har en historie å fortelle, og er av slike grunner en stor opplevelse å besøke.

Værøy og Røst

Værøy og Røst er på samme måte eksotiske havner ved at de ligger der de gjør, lengst vest i Lofoten-arkipelet. For oss var kvaliteten ved disse havnene først og fremst møtet med mennesker. På en annen måte enn i andre havner opplevde vi at de lokale oppsøkte oss, var nysgjerrige og ville gjerne dele med oss det de selv var stolte av der de levde. På godt norsk kalles det gjestfrihet, men på en helt spesiell måte.

Hardbakke

Vil dere oppleve kysten av Sogn og Fjordane fra innsiden så dra til Hardbakke i Gulen kommune. Det tar tid å komme inn den lange og trange leia som ender opp i et innelukket basseng, avskjermet for absolutt alt av vær. En liten hemmelig perle i denne skjærgården, med akkurat det du trenger av bryggeplass og service på land. Det eneste som kan forstyrre roen i denne gudbenådede havna, er legebåten som tidvis må ut på oppdrag. Det er lett å forstå hvorfor lille Hardbakke er kommunesenteret.

Læsø

På samme måte opplevde vi mange av de danske havnene. Kanskje særlig i Østerbyhavn på Læsø gjennom jule- og nyttårshelgen. Som eneste båt i havna følte vi at vi ble holdt øye med, på den positive måten. De lokale var opptatt av at disse gale nordmennene som var på båttur på denne tiden, hadde det godt som gjester i havna. Det hadde vi.

Kappeln

Flere av våre seilvenner hadde anbefalt å besøke denne havna. For oss var det første havn utenfor Norden, på denne turen. Det gjorde selvsagt noe med opplevelsen. Kappeln er en havn som vi kommer til å besøke igjen, det er en liten perle av en havn, med alt båtfarende kan ønske seg. En beskyttet havn langt inn i vannveien som ender opp i Schleswig. Kappeln er en hyggelig, liten og velutstyrt by, og har havner og service som kan måle seg med det meste. Den spesielle historien med det lokale fisket, som vi har omtalt i bloggen, er også en god grunn til å besøke Kappeln.

Hamburg

Så er det de typiske byhavnene som vi også har besøkt noen av på turen. Der er det jo gjennomgående gode og beskyttede havner, som nettopp er årsaken til byens beliggenhet. I disse havnene er det jo først og fremst byen som skal utforskes. Vi kunne nevne flere som fortjener omtale og som også har fått det om dere ser tilbake på bloggen.

Skulle vi plukke ut en som kanskje utmerker seg, så er det Hamburg. For dere som ikke har vært der med båt, så er det å anbefale. Både turen opp Elben, helt inn i bysentrum til den lille sjarmerende havna Cityhafen. Der ligger dere fortøyd i bykjernen, i en historisk by som fortjener å bli utforsket. Vi kunne og burde brukt mye mer tid her, men vår tid begynte å renne ut, så vi var på retur for å være hjemme i løpet av de par første juniukene.

Slik kunne vi fortsette å beskrive havner som på ulike måter har festet seg i hukommelsen, i loggen og i bloggen, som hyggelige havner å besøke. Så til spørsmålet. Som dere skjønner er det med litt motstand vi nærmer oss et svar på om vi har noen favoritter. Vi kan med hånden på hjertet si at av de ca. 90 havnene vi besøkte i 2015 og 2016, er det ingen vi tenker tilbake på som steder vi helst ikke ville vært. Det grunnleggende med en god havn er muligheter til å legge gode og trygge fortøyninger. Det kravet oppfyller alle vi besøkte. Ut over dette er det andre forhold som bestemmer. Søker dere beskyttelse mot dårlig vær, ro, opplevelser, byliv, historie, natur mm, ja så vil havner kunne oppleves forskjellig.

Træna

Mange er kanskje skuffet over at vi vrir oss litt unna det svaret som mange hadde ønsket. Dit vil vi tilbake. Dit anbefaler vi andre å dra. Svaret er som dere skjønner vanskelig, fordi det er så mange grunner til å like havner. Vi oppfordrer dere til å lese bloggen. Men ok da, skulle dere fortsette å presse oss, så la oss velge en havn som rommer mye av de vi ønsker oss av et farvann, av et sted og en havn, når vi ikke er i byer.

Træna (bildet) er noe av det flotteste vi har med oss som minne fra norskekysten. Et utrolig fasinerende sted, med beliggenheten, med historien, med havna og med folket. Vi skal nok tilbake på denne delen av kysten, og da er Træna et opplagt mål.