Vilje og vi

Vi skulle allerede ha reist herfra. Ingenting galt sagt om Aarhus, tvert om, byen har vist seg å være en veldig hyggelig og ikke minst innholdsrik by. Vi var klare til å dra midt i uka, men så ble vi stoppet av det som bærer det uskyldige navnet norovirus, men mer betegnende i engelsk oversettelse: “winter vomiting bug”. Vi har gode toalettforhold ombord, som tåler et virus, men vi må innrømme at det var greit å ha bare 30 meter til et servicebygg med oppvarmet bad og toalett mens det herjet som verst. Det har vart noen dager og vi er fortsatt litt preget, men ser fram til å bli helt klare til å dra videre på mandag.

Vi er oppegående nok og forsøker å bruke tid til å se byen, mens vi i “hviletiden” her ombord må oppgradere våre VHF-sertifikater og lage oss et intensivkurs i bruk av tidevannstabeller, strømkart og grafer for å være klare for farvannene utenfor Skandinavia.

I går var vi spreke nok til å ta turen opp til den gamle byen, et museum som kanskje best kan sammenliknes med vårt Maihaugen på Lillehammer. Det var virkelig en opplevelse å se hvordan danskene har klart å gjenskape et bymiljø fra 1600-tallet, og nå også fra 1970-tallet, og levendegjort det, bokstavelig talt.

Vi som begge er opptatt av tradisjonshåndverk og håndverkstradisjoner og har sett og hørt mye gjennom et langt yrkesfagliv, var imponert etter besøket. Alle som har evnen til å glede seg over kvaliteten i arbeidet til en dyktig svenn eller erfaren mester, både i utførelse og resultat, ville ha glede av et besøk her. Det er fortsatt store utviklingsprosjekter i gang på museet, som bare vil gjøre opplevelsen større fram mot 2017, da Aarhus har fått æren av å være Europas kulturhovedstad.