Vilje og vi

Vi hadde noen betraktninger om havner og livet i havner i juni. Vi får se om vi får bekreftet disse nå på ettersommeren. Som i våres, var første stopp i Strömstad.

Vi begynner faktisk å like både havna og byen når stresset er over. Litt overraskende for oss selv. Det kan nevnes at Strömstad har fått et eget bookingsystem. De har valgt å bruke røde og grønne lys på plassene, så etter mørkets frambrudd ser havna ut som et tivoli.

Tidligere gikk turen alltid direkte til Nord-Koster. Den havna er vi fortsatt veldig glad i, men den er ofte veldig full. Dockspot har gjort sitt inntog der også, men heldigvis er flertallet av plassene det som nå kalles drop-in-plasser.

Den videre ferden sørover var som før en visitt innom noen av favoritthavnene. Havnene er lite forandret, bortsett fra at de fleste havnesjefene nå heter app til etternavn. Dette er en utvikling som må være styrt av "blåruss", som er ute etter å få inn havneleie uten bruk av mennesker. Det er enkel logikk for havnebyråkratene. Kan du drive uten personalutgifter er kostnadene lavest, og tidsbruken for gjestene høyest. Ja, for ingen kan vel med hånden på hjertet si at de fleste av disse systemene for innsjekking og betaling er enkle. Derfor oppdager mange at fristelsen til å la være å betale havneavgift er stor. Da må det kontrolleres, og det gjør ikke Havnesjef App, men skaffer den arbeidskraften som er billigst, elever og studenter. Problemet er at de kan ikke noe annet enn å kontrollere at havneavgiften er betalt. De deltar ikke på morgenmøter og rapporterer om hva som virker godt i havna, feil, mangler, irriterte gjester og hvorfor ikke ting blir ordnet. De er dyktige på å kontrollere, men de fleste av dem har ikke peiling på båt og havner. Det er ingen som forteller den sist ankomne at båten er fortøyd midt på brygga og bruker tre plasser, ikke en. De sier ikke fra til båteiere som lar båten henge og slenge i en tamp foran og en bak. De forteller ikke de på båten med musikk for hele havna at det faktisk ikke går an.