Vilje og vi

Dette stedet er det helt spesielt. Noen av dere kjenner det. Det ligger et par timers seiling nordøst for Bornholm og utgjør to øyer og noen holmer, som er det nærmeste vi kommer et norsk utvær.

Mellom øyene Fredriksø og Christiansø er det en havn med plass til rutebåten, postbåten og noen gjestebåter. Havna ligger midt i Østersjøen og er utsatt for både nordlige og sørlige vinder, så det bør være moderate forhold for å ha ei god nattehavn der ute.

Her har folk drevet fiske i riktig gamle dager, men de siste snart 350 årene er øyene bygget opp som et festningsverk. Soldatene er borte, men bygningene står. Nå er det ca. 90 fastboende, de fleste statsansatte, som holder alt gående og vedlike. Det gjelder også gjestgiveriet, butikken, frisøren, sildeforretningen og kunstforretningene.

Turisme er selvsagt blitt hovednæringen for øya. Det er en hyggelig tradisjon at vi som kommer i egen båt og ikke må reise tilbake med siste rutebåt inviteres med på den tradisjonelle håndbajeren for å feire roen og stillheten etter at “tre-timers” turistene har reist med den siste rutebåten på ettermiddagen.

Vi hadde to flotte dager der ute. Det nærmeste vi kommer en sammenlikning med det vi kjenner fra før er øysamfunn som Røst og Træna. Ikke at naturen likner, men gjestfriheten. Det virker som om folk som bor på slike steder utvikler en helt spesiell evne til å gjøre folk til lags. Vi vet at dansker er gode på det, men det er noe i tillegg. Du føler deg velkommen før du er ferdig fortøyd, og er fornøyd men litt trist når du får hjelp til å slippe fortøyningene for å reise. Dra dit! Du kommer garantert ikke til å glemme Christiansø, verken naturen, stemningen eller menneskene du møtte der.