Vilje og vi

Tiden flyr, som det heter. Vi er allerede godt i gang med et nytt år. Dagene blir lengre, men varer kortere og kortere. Det er kanskje et godt tegn at det er lett å fylle tiden, ikke med store og tidkrevende prosjekter, men med alle de tusen tingene som skal planlegges og ordnes før vi forlater Vlissingen.

En turutrustet båt har ombord alt som er nødvendig for en langtur, og som oftest vel så det. Tiden er inne for gå igjennom "vel så det", for å ta på land alt som er overflødig og som derfor bidrar ti å skape mer kaos enn det som alltid er der når mye er plassert på lite. Båter er alltid for små. Det er derfor så mange tror at det bli mer plass i en større båt. Det kan vi avkrefte. Det blir mer å rote i og mer å rydde i. Nå er vi den heldige situasjonen at vi kan laste det overflødige inn i bilen og kjøre det hjem.

Havnesjefen fortalte oss ved ankomst at hans forhold til båt var bestefarens skute, fortøyd i en flaske. Ingen dårlig metafor for forholdene her. Det krever planlegging og nøyaktighet å få alt som skal til gjennom den smale flaskeåpningen. Det er litt sånn det føles her i vår egen flaske, Stadhaven Scheldekwartier. Her innenfor den smale åpningen under Dokbrug ligger vi godt beskyttet. Selv når det blåser 7-8 beaufort rundt hushjørnene her, er det trygt og greit i havna.

Det er med en lettere og ryddigere båt vi planlegger å styre ut gjennom Dokbrug, inn i siste sluse før Scheldemunningen, den første uka i april.