Vilje og vi

Ja, så var vi endelig klare for å avslutte «ferien» på Norderney og i Norddeich. Ikke et vondt ord om hele området. Vi har hatt det trygt og hyggelig, selv om det utfordrer humøret med slike omstendigheter. Først oppgittheten og forskrekkelsen over en skade vi ikke trodde kunne inntreffe. Så usikkerheten og uklarhetene om tauing og reparasjon. Nå kan vi se tilbake på en opplevelse som tross alt endte godt. Vi har tidligere omtalt reparasjonen av roret, men vi har behov for å skryte litt ekstra av verftet i Norddeich.

Störtebeker ga oss en dato for å inspisere og reparere roret. De holdt ord, og gikk løs på oppgaven som avtalt. Tysk grundighet og høy kompetanse gir resultater. Etter et drøyt døgn var roret tatt ut, årsaken funnet, skaden reparert og roret montert tilbake. Nå bedre enn som nytt! Ikke bare var de effektive, men også usedvanlig hyggelige og imøtekommende. Da de fikk høre om vårt behov for å reise hjem i en bisettelse, tok de ansvar. De flyttet Vilje til et avlåst område, sikret henne mot den sterke vinden, og ønsket oss alt godt. Ikke et ord om tilleggskostnader. Takk til «engelen» kundemottaker Anke, og til verksmester Lucian, for en usedvanlig god opplevelse.

Vi ble løftet ut igjen som avtalt, og kunne ta den korte turen ut gjennom renna i sandbankene til Norderney. Vi hadde litt etterarbeid og forberedelser å gjøre før den litt lengre turen østover langs de østfrisiske øyene og inn til Cuxhaven ved Elben. Derfra er det bare en 3-4 timer inn til slusa til Kielkanalen.

Her er forholdene helt annerledes enn de vi har hjemme. Stadig er redningskrysseren ute og henter inn båter som har gått på grunn. Det var derfor greit å styre ut av havna tidlig morgen fredag 21. juli med et tidevann som skulle gi oss den den drøye meteren ekstra på toppen av 1.70 meter som er oppgitt dybde på det grunneste partiet på turen ut fra Norderney. Det er vanskelig å venne seg helt til det å navigere over grunner som gir oss så lite vann under kjølen, i dønninger, og med tidevannsbølger som bryter 20 meter fra båten. Når det i tillegg er regn, lyn og torden, setter det en særlig morgenstemning. Vi kom oss ut av denne renna, med det misvisende navnet Dove Tief. Turen videre på dypt vann var grei, men lang. Nesten ni timer senere kunne vi fortøye i Cuxhaven, på vestbredden av Elbens utløp. Havna er hyggelig og godt beskyttet, og til å være så strategisk beliggende for all trafikk inn i Kielkanalen, eller vestover etter kanalen, var vi overrasket over en havneavgift som er en av de laveste på turen. Nå står vi av en temmelig hissig forkjølelse, før vi tar turen videre inn i kanalen.