Vilje og vi

Det var perioder på den videre turen nordover som var litt monotone og fattige på andre inntrykk enn et flatt sletteland og noen landsbyer. Da er det godt å ha svarttrosten. Nå synger den nesten hele døgnet og over alt, fra tretopper og hustak. Det er fint med optimistisk fuglesang i dette kjølige og blåsete været. Nordavinden kommer fra den retningen vi skal, så det er surt i mot vinden i dette landet uten le.

Det som bryter monotonien er litt motorbåttrafikk og en sjelden gang nederlandske seilsmykker som den på bildet. Det som preger turen er bruer og sluser. Den som tror at Staande Mastroute er en «grønn bølge» gjennom kanalene, der åpningene er på båttrafikkens premisser, tar grundig feil. Her er vi helt og holdent prisgitt et vell av varierende åpningstider, bru- og slusevokterens luner og vurderinger, vedlikeholdsarbeider som det ikke alltid er informert om og annet.

Tålmodigheten settes ofte på prøve. Et litt irriterende eksempel på det var på vei inn til Haarlem. Vi hadde vært underveis i noen timer og så fram til å fortøye inne i sentrum. Men nei, bare noen hundre meter fra bestemmelsstedet, før den første og største brua inn til byen, ble vi anropt fra en liten, uniformert båt. «Dere må snu og vente. På grunn av et roarrangement er brua stengt for all trafikk (unntatt roerne) i to timer». Ok, irriterende, men da var det bare å spørre etter et sted å fortøye mens vi ventet. Vi fikk anvist en plass som viste seg å være så grunn at selv roerne ville fått problemer. Vi gled sakte inn i gjørma og satt fast to meter fra bryggekanten.

Godt fast! En litt tafatt ansvarlig for arrangementet var ikke til mye hjelp, men etter anrop til de lokale havnemyndighetene ble vi lovet hjelp. Den kom og sammen ventet vi tålmodig til siste roer hadde passert. Med 60 hk på en RIB og fullt pådrag akterover på Vilje, gled vi ut av gjørma og kunne fortsette. Folka fra havnekontoret skjønte at dette var dårlig reklame for byen, så de gjorde alt de kunne for å få oss inn til en dyp og trygg fortøyning for natta.

Fra Haarlem var det noen få bruer og en sluse ut i Noordzeekanaal, som er seilingsleden for all trafikk mellom Nordsjøen og Amsterdam. Vi fortøyde i Amsterdam Marina, som vil være vår 17.maihavn, på dagen ett år siden Vilje forlot Moss sist.