Sørover i NATO-land

14. jun, 2022

Fjordbyens beboere må selvsagt ha sin egen havn. I det luneste hjørnet av Skudehavnen ligger Fiskeklyngen Bådelaug.

14. jun, 2022

Landligge gir alltid en mulighet til å se og oppleve andre kvaliteter i ei havn enn standarden på servicebygg og avstand til butikker. Vi er blitt gode på det. Det er i grunnen noe av det viktigste vi gjør i havner. Ja, rent bortsett fra å fikse eventuelle problemer med båt og utstyr, som nå. Vi har kontrollert og byttet startbatteri, og venter på noen deler til el-anlegget. 

Her i Skudehavnen i Aalborg er vi naboer til et sosialt fellesskap med en spesiell historie. Skurbyen var en samling av små selvbygde redskapsskur og sildekassehus, bygget og bebodd av fritidsfiskere. De oppbevarte sine fiskeredskaper og hadde fiskefartøyene trukket på land ved skurene. Dette samfunnet under jernbanebrua i Aalborg utgjorde det danskene kaller en fiskeklynge, dette var slutten av 30-tallet. 

Senere krevde byen den plassen de hadde, så de måtte flytte lenger vest mot Skudehavnen der vi ligger. På 1980-tallet ble skurbyen etablert her med det stolte navnet Fjordbyen. Det er en liten oase av småhus og herlige mennesker. Ingen arkitekt har vært her, og heller ikke reguleringsmyndigheter. Det er et fellesskap av sjøfolk, fiskere, værftsarbeidere, havnearbeidere, stillasarbeidere, boreplattformsarbeidere, reisemontører og andre “arbeidere” som føler seg tiltrukket av dette svært spesielle miljøet. En slags blanding av fristaden Christiania i København og kolonihager i Oslo. Midt i denne lille rare «byen» har de et kulturhus, som sørger for kulturaktiveter og kaldt øl. Har du ikke vært her, så ta turen innom. 

10. jun, 2022

Ja, så har vi hatt en hyggelig mann fra verftet ombord. Han var riktignok ikke elektriker, og mente derfor vi burde være på dette stedet til mandag. Så da er dette stedet i helgen.

9. jun, 2022

For å sitere Wikipedia: «Limfjorden er et sund i Jylland i Danmark som forbinder Nordsjøen med Kattegat. Limfjorden er 180 km lang og har mange små og store øyer, viker og sund.»

Siden 1825 har den såkalte fjorden vært et sund. Det er betryggende for oss, for vi skal ut i den andre enden. På turen vi hadde på norskekysten i 2015, skrev vi om det Sigurd Slembe opplevde i 1138. Han flyktet nordover over Vestfjorden med fiender i kjølvannet, men tok feil av innseilingen til Raftsundet, og seilte opp Øksfjorden. Forskjellen på en fjord og et sund er enorm i en slik situasjon. 

Vi bare trodde at våre elektriske problemer var løst på Læsø. Ved avreise fra Hals og inn sundet (les fjorden) var det med nød og neppe vi fikk start. Turen inn til Aalborg Skudehavn gikk problemfritt. Problemet nå er at motoren ikke starter igjen! Da er det ny runde med å finne noen som kan hjelpe. Heldigvis har folk fra det lokale verftet her i havna lovet å komme i morgen formiddag. Vi kommer ikke herfra før problemet er løst, og som vi skrev om Læsø, så er det verre steder å ha en ufrivillig stopp, enn Aalborg.

Vi har alt begynt å utnytte denne «fordelen». Bytur med innlagt dansk frokost hos Brødrene Price, gjør det lettere å glemme at vi er «stuck» her. Morsomheter om at det er en seilbåt, biter ikke på. Vi er avhengige av en motor som starter når vi vil at den skal starte. Går det som vi håper, er vi startklare i morgen. Går det som vi frykter, tar det tid og regninga blir stor.  

6. jun, 2022

Vi fikk en uventet pinseferie i Vesterø havn på Læsø. Den feilen vi hadde med oss fra vi startet måtte løses. Vi fikk tips om en dyktig båtelektriker på øya, og bestemte oss for å prøve ham. Det å få en dyktig håndverker til å komme på kort varsel i begynnelsen av juni, vet alle er nesten umulig. Vi klarte det. Han lot oss vente et par pinsedøgn før han dukket opp, men kastet seg over problemet. Som så ofte før, og med folk som egentlig ikke har tid, var diagnosen: Delen må byttes og den kan ikke skaffes før tirsdag etter pinse. 

Om det var ettertanke eller en annen presserende jobb som jaget ham tilbake 2. pinsedag vet ikke vi, men han kom uanmeldt, og fastslo at det ikke var noe feil på det mye omtalte reléet, så da begynte den gode feilsøkingen. Vi og han selv tror han fant feilen og fikk den rettet. Takk, Ole! 

Som dere ser på bildet er det ikke noen straff å måtte tilbringe pinsen i Vesterø havn. Få havner er så veldrevet , levende og dansk. Havnebakken og Karlsens hotell i bakgrunnen kan bringe humøret tilbake, nesten uansett hva problemet er. At vi også nøt gjestfriheten til venner og naboer i Moss, i deres fantastiske sommerhus et steinkast fra havna, gjorde opplevelsen minnerik. Takk også til hyggelige båtnaboer i havna.

Med feilen rettet, kunne vi avslutte oppholdet i Vesterø havn, og dra sørover mot Hals andre pinsedag.