Sørover i NATO-land

2. okt, 2022

Så fikk vi til en avtale her i Stadshaven Scheldekwartier som for oss er svært gunstig. Vi ligger i ei nyutvklet lystbåthavn på innsiden av den store slusa ut av de nederlandske vannveiene. Havna er bygget i en gammel dokk og omgitt av moderne boligblokker, kontorbygg og en gammel nedlagt maskinfabrikk fra tidlig på 1900-tallet. Ikke akkurat postkortvakker utsikt fra cockpit, men stille. Ja, faktisk helt stille, uten sjenerende trafikk nær havna. Vi har to hundre meter til alt av det vi trenger: Baker, supermarked, grønnsaktorg, og i tillegg mye annet.

Etter å ha vært på en liten befaring til havna mens vi lå i Middelburg, etterfulgt av mailkontakt, hadde vi fått et tilbud som avgjorde valget. Vi takket for oss i Middelburg og tok turen ned hit. Etter bruåpningen for å komme inn i havna ble vi møtt av en havnekaptein som var akkurat så begeistret for besøk og stolt av havna som vi ønsket oss. Han hadde vært to timer lenger på jobb for å ta oss i mot og anvise plass. 

Her er det nye, fine flytebrygger og alt på stell, med flytende servicebygg 20 meter unna, strøm og vann, avlåst havneområde med låskode på porten, plass til våre medbrakte sykler og havnesjefen tilgjengelig på telefon alle døgnets timer. 

Så langt har vi ikke rukket å gjøre oss kjent med byen Vlissingen, men etter de første gå- og sykkelturene er vi veldig fornøyd. Byen virker innholdsrik og spennende som en typisk kyst- og fiskeriby. Det er mye å oppdage og mye å oppleve. 

Førsteinntrykket er at dette var et godt valg av vinterhavn. Nå bruker vi litt tid for å bo oss inn, gjøre oss kjent med rutinene i havna og det vi trenger å vite om byen og nærområdet.

26. sep, 2022

Denne delen av turen sørover ble annerledes enn vi hadde tenkt. Vi lot den bli annerledes. Det ble en sommer som ble viet de nederlandske vannveiene. Fra midt i juli har vi gitt ordet seiltur enn helt ny mening. Etter manges anbefaling og interessert lesing av litteratur om «Staande Mastroute», altså en vei igjennom Nederland som kan gjennomføres uten å ta ned masta, bestemte vi oss for å prøve det. Vi har en båt som ikke er bygd for kanaler, så vi innså at det kunne bli problemer på deler av ruta, som de garanterer for bare 1,95 meter dyptstikkende. Vi stikker to meter, men kan stjele noen cm med å gå med halv- eller kvartfulle tanker.

Med de tekniske problemene vi dro med oss fra Danmark og Tyskland, bestemte vi oss for å ta sjansen på å gå inn i kanalene helt nord i Friesland. Her ville det være enklere å håndtere eventuelle videre problemer med pakkboksen og reléet som fortsatt «krangler» etter forsøk på utbedring fra en elektriker i Sverige og to i Danmark. 

Det gikk over all forventning, både med dybdene og det tekniske. Vi kom oss via Harlingen ned til Amsterdam og videre sørover gjennom Haarlem og Dordrecht, til de to sørvestligste havnene, Middelburg og Vlissingen. I skrivende stund ser det ut til at det blir vinterhavn i Vlissingen. De to belgiske alternativene, Antwerpen og Oostende er mer en dobbelt så dyre som de her, og Le Havre har etter 14 dager meldt at de kan ta i mot oss, men en pris, som var det vi spurte etter, har vi ikke fått. Det virker useriøst. 

Da blir vinteren en pendling mellom Jeløya og Vlissingen. Fra først i april er vi klare for å fortsette sørover på den belgiske og franske kysten, med forbehold om at forholdene i Europa ikke utvikler seg til det verre. 

Hva kan vi etter et par måneder i Nederland si om «seilasen»? Vi visste hva vi planla, og gjorde det nettopp for å oppleve dette som noe helt annerledes. Den korte oppsummeringen er at vi er kjempefornøyd med turen og opplevelsene, og kan anbefale andre å gjøre det samme. Det skal også sies at den frisiske kysten både på tysk og nederlandsk side er lang, åpen og værutsatt, ofte med sterk pålandsvind og lange, grunne innseilinger til havnene. Så om dere ikke bare bruker denne ruta for å komme trygt og effektivt mellom den engelske kanal og Kielkanalen, så ta dere god tid her i Nederland.

Før vi sier noe mer om erfaringer, så la oss fastslå det som kanskje er det viktigste; Båtfolk i Nederland er fantastisk hyggelige, kompetente og hjelpsomme. Vi har truffet seilere som etter noen hyggelige ordvekslinger over rekka har betraktet oss som venner og fulgt oss på turen via AIS og mail. Stedene vi har besøkt har i stor grad vært etter råd fra disse seilerne. Fortsatt får vi lange mailer med anbefalinger og advarsler. Vi ble advart mot at det var litt motsetninger mellom motorbåtfolket og seilerne. Det har vi ikke merket. Tvert om, bare hyggelige mennesker. Så for å gjenta vår innledende betraktning om friheter, her merker vi gjestfriheten hver eneste dag. 

Det andre vi vil trekke fram er stedene. Dette er ikke byer og tettsteder å reise forbi, men å oppleve. Det har vært en reise i en historie vi ikke kjente fra våre lærebøker og en leksjon i hvordan nederlenderne har klart å temme havet med ingeniørkløkt. Det er bare å la seg imponere av hva de har fått til. Så er det alle de vakre, ofte små, middelalderbyene. Moderne bygårder pietetsfullt flettet inn blant 1600-tallsbygninger. Alt er velstelt. Mellom byene et system av vannveier regulert av diker, flomvern, sluser og bruer. 

Vi skal ikke gjøre noe forsøk på å rangere stedene vi har besøkt. De fortjener alle oppmerksomhet. Helt annerledes enn byer vi har besøkt andre steder i Nord-Europa. Så vår anbefaling er å ikke bli ombord, men utforske og nyte disse byene og stedene. 

Havnene vi har vært i, som alle er omtalt i bloggen, er gode steder å være for gjestende båter. Her er standarden at havnesjefen har ei ventebrygge som du kan fortøye ved. Det er alltid betjening som anviser plass og gir annen nødvendig informasjon. Vi, som gjester og uerfarne med nederlandske havner, opplever det som en stor trygghet å vite at du alltid blir hyggelig mottatt og veiledet av folk fra havnekontoret. Du kan være forsikret om at du alltid får en plass i havna. Det er den loven som alle båtfolk kjenner til. Når det er smekkfullt i havna er det alltid plass til en til. På hjemmesidene til havnene er det også nesten konsekvent beskjed om at forhåndsreservasjon av plass ikke er mulig. Dette til ettertanke for de som synes Dockspot og liknende systemer er en berikelse for båtlivet.

Vi må vel også legge til at det er mulig vi får kredit for å føre det norske flagget. Nederlederne setter veldig pris på å se norske seilere her. 

Som leserne av denne lille oppsummeringen skjønner, så er det ikke noe negativt å si om de opplevelsene vi har hatt. Men det er et forhold vi forundres over. Det kan virke som om nederlendere ikke tror at det er mulig å drukne i kanaler. Fra vi sluset inn i Lauwersoog og helt til vi var nede på de større vannveiene i Zeeland, så vi ikke en redningsvest på noen. Kanskje med unntak av noen av de aller minste, når de var alene på brygga. Ombord i alle slags farkoster var det ingen å se med vest.

Vi nærmer oss sesongavslutning for Vilje. Vi er bare noen få nautiske mil og noen få bruåpninger fra Vlissingen, som blir vinterhavna 2022-2023. Det blir også delvis vinterhavn for oss. Planen er å bo ombord deler av vinteren. 

Det er litt rart å stoppe nå, etter å ha vært ute siden 17.mai og etter drøye 2000 nautiske mil. Samtidig skal det bli godt å bruke båten som hotell og oppleve en vinter her nede. Vlissingen er også en gammel by (Flushing på engelsk) og i motsetning til Middelburg en fiskeriby. Ikke så rart med den beliggenheten byen har. Vi avslutter ikke bloggen med dette, men lover å formidle noen inntrykk fra byen og denne delen av Nederland.

21. sep, 2022

Så fikk vi omsider et vær som fristet til å slippe fortøyningene i Zierikzee. Vindstyrker på mellom 5 og 7 Beaufort som blåser inn mot disse flate kystene, bare et par nautiske mil unna, er friskt. Vi fant ikke noen meteorologisk målestasjon i nærheten, men det må ha kommet et betydelig antall millimeter nedbør de siste døgnene. Skybrudd er et godt ord.

Turen videre med noen brupasseringer og et par sluser gikk ned til innhavet Versemeer og videre inn i kanalen ned mot Vlissingen. Vi stoppet i Middelburg, bare en times vei unna den siste slusen ut fra Vlissingen. Her ble vi mottatt av en hyggelig havnekaptein, som åpnet brua inn i havna og anviste plass. Det er ei typisk byhavn med mursteinsgårder på begge sider og trafikk langs brygga. Til å være en såpass stor by, ble vi overrasket over at det ikke er noen sikkerhet i form av gjerder og låste porter. Havna er åpen, med tilgang for de som ønsker det. Det gjelder også serviceanlegget i klubbhuset over gata. Ingen koder til låser, bare å benytte, hele døgnet, hele året. På spørsmål om dette til havnekapteinen var hun helt rolig og tydelig; Her i byen passer alle på hverandre, så vi trenger ikke å låse oss inne. 

Vi har nå sendt avgårde en del forespørsler om vinterhavn. Også til denne. Vi venter på svar for å sammenlikne tilbudene. Det ville være fint å få en avtale på plass så vi vet hva vi har å planlegge for i høst og vinter. Prisene er ikke avskrekkende. Det er tydelig konkurranse, og det vil jo for alle være bedre å ha en vinterbåt til en lav pris, enn ikke å ha noen båt i det hele tatt. For så mange er vi ikke her på denne tiden, at vi fyller opp havnene på vinteren.Til vi har en avklaring nyter vi gjestfriheten her i båtforeningen, i Watersportvereniging Arne.

17. sep, 2022

Zierikzee er et hyggelig bekjentskap. Vi opplever to viktige endringer i forholdene nå. Det er «off season» for båtliv i Nederland. Det er påtagelig stille i havnene, i motsetning til for noen uker siden. Det andre er været. Etter en ekstremt tørr sommer og bekymringer for kanalene og avlingene, regner det døgnet rundt. Med noen små oppholdsperioder, tømmes det ned vann i store mengder. 

Regnvær ser ut til å være kjærkomment her i byen. Aldri har vi sett så mange gående og syklende som på turveien her rett ved brygga. Det virker som om de elsker å være ute for å kjenne på dette livgivende regnværet. At nederlendere har et spesielt forhold til vann er ikke overraskende. 

Vi vet vi er i Zierikzee når vi hver time i døgnet hører strofene fra byens klokkespill. Det høres ut som en gammel, slitt lirekasse med litt for høy lyd, som blir sveiva i ujevnt tempo. Ikke irriterende, bare sjarmerende. Her i havna, som utgjør den ene bredden innerst i den kilometerlange kanalen inn hit til byen, er det helt stille. Vi ligger tett på servicebygget og merker knapt at det er andre tilstede i havna. Overraskende for oss var det at dette lille stedet også har plass til fire store aktive fiskebåter. Det nyter vi godt av i den lokale fiskebutikken og i fiskebodene på markedet.

15. sep, 2022

Noe av det spennende med å besøke et land, bokstavelig talt fra innsiden, med båt, er å oppdage steder du ikke engang visste fantes. Vi treffer båtfolk hele veien, som er stolte av landet sitt og som deler erfaringer og gir råd om havner og steder. Denne havnen er et godt eksempel. Byen Zierikzee hadde ingen av oss hørt om før, men båtfolk var entydige. Det er en historisk og hyggelig by med ei beskyttet og god havn for gjester. Det erfarer vi nå. 

Vi dro fra Willemstad og direkte inn i en av de riktig store slusene, på veien ut i deltaet som de kaller det her i Zeeland. Her er forholdene store, så trafikken er separert i slusekammere for nyttetrafikk og fritidsfartøyer. Det vi ikke var klar over, var at den tilhørende brua ikke var til å åpne, og seilingshøyden inn i slusekammeret var på 18,20 til 18,53 meter. Vi har målt Vilje til 18 meter fra vannlinja. Som vanlig ser det ikke ut som det kan gå i det hele tatt, men både vi og bruvokteren har målt riktig. Vi gled under med minst mulig margin. 

Nå er vi ute i brakkvann, og her har skarvene overtatt for toppdykkerne som har vært rundt oss hele tiden i ferskvannet. Bare noen få nautiske mil senere bar det under ei ny bru, fortsatt bare så vidt 18 meter, og inn i et nytt slusekammer. Nå begynner vi for alvor å merke at vi nærmer oss Nordsjøen igjen. For første gang siden Lauwerzoog er vi fortøyd i ei tidevannshavn. Her er forskjellen mer enn to meter mellom flo og fjære. Når vi om noen dager sluser ut den siste slusen ved Vliessingen, er det tidevannet som skaper rytmen for videre seilas.  

Før det nyter vi livet ombord, fortøyd ved inngangen til sentrum av byen Zierikzee. Vi har begynt å utrede alternative havnemuligheter for vintersesongen. På blokka har vi havner her i Nederland, i Belgia og Frankrike, som er kontaktet for å avklare muligheter og pris. Vi får se hva de tilbyr, men foreløpig er det Oostende på Belgiakysten som peker seg ut, med god togforbindelse til Brussel. Le Havre, litt ned på den franske kysten, har også god forbindelse til Paris, som har rimelige og hyppige flyavganger hjem. Vi lander dette i løpet av noen dager.