Sørover i NATO-land

26. jun, 2022

Vår forrige havn, Thyborøen, var ei viktig havn som passasje ut og inn av vannveien gjennom Jylland. Havna her i Hvide Sande er like viktig og spesiell. 

Midt på denne kyststripa på vestkysten av Danmark har de anlagt ei havn som tilsynelatende bare er en liten åpning i sanda mellom to moloarmer, for de som har noe her å gjøre. Men sannheten er en annen. Gjemt bak klittene og sandstrendene skjuler det seg ei fiskerihavn som er ei av Danmarks største. 200 fiskebåter har hjemmehavn her. Det imponerende store fiskemottaket som ligger rett bak oss her i gjestehavna betjener hele flåten. Kjøle- og fryseanlegget durer og går 24-7. 

Og ikke bare er havna viktig for fiskeriet her utenfor, den er også sentral for aktiviteten på innsiden. Hele den store Ringkøbing fjord regulerer vannstanden med den store slusen her i havna. En trafikksluse gjør det mulig for båttrafikken å gå inn i fjorden og inn til Ringkøbing by.

Et søk på Google kan fortelle at det er 20 hoteller på dette stedet. I tillegg er denne kyststrekningen ettertraktet for bobilturister. Det virker nesten som om tysk er hovedspråket her. Rett skal være rett, turistene kommer ikke for å oppleve fiskerinæringen inne i havna, men strendene. Hvide Sande bærer navnet med stolthet. Så langt øyet kan se er det fantastiske hvite sandstrender både sørover og nordover.

25. jun, 2022

Før koronapausen hadde vi en fantastisk tur rundt Østersjøen. En av våre bekymringer da, var historiene om algeveksten i disse farvannene. Vi så ikke noe til den i løpet av de fem månedene vi var underveis. 

Overraskelsen var derfor stor da vi dro fra Thyborøen og ut i Nordsjøen, med kurs for Hvide Sande, der vi nå ligger fortøyd. Bare noen få nautiske mil ut sørover, i rolig vind og ingen sjø, seilte vi plutselig inn i områder som var melert av gulrotfargede alger. Det kunne vært et avgrenset felt, men nei. Vi var underveis i mer enn åtte timer og absolutt hele veien seilte vi i denne suppa. Bildet er tatt av felt som hadde konsistens som grøt. Det var en overraskende oppdagelse langs en kyst som markedsfører seg som noen av Danmarks flotteste badestrender.

Her på den lokale stranda innenfor moloen er det badeliv og 18 grader i vannet.

23. jun, 2022

Vi fikk et nytt teknisk problem som måtte løses, så dagene i Lemvig var delvis praktisk arbeid med bestilling av en ny pumpe, henting i Struer og montering, og delvis en konsekvens av at vi fortsatt hadde ustabile værforhold. Mye vind og kaldt. Det å ikke kunne sitte i cockpit rundt St. Hans på grunn av kald vind var ikke akkurat det vi hadde drømt om. Vi ønsket oss litt andre forhold på noen dagsetapper sørover på vestkysten som er ganske lange.   

I dag tok vi turen ut hit til Thyborøen, dette helt spesielle stedet. Nå kan vi bekrefte ved selvsyn at Limfjorden er åpen i begge ender. Thyborøen er porten ut i Nordsjøen. Ja, og som navnet skulle tilsi, ei øy. Men dette er ingen øy, men derimot en lang fastlandsarm med tog- og veiforbindelse til Sør-Jylland. Åpningen ut er bare en merket renne som holdes åpen for alle typer fartøy. 

Nå har vi endelig fått noe som likner sommervarme og nyter sola på vei inn i midtsommerkvelden. Været ser ut til å stabilere seg med varmere luft og roligere vinder. Vi blir her en dag for å se oss om før vi seiler ut i Nordsjøen og setter kursen sørover mot havna Hvide Sande. 

 

19. jun, 2022

Vi er i Lemvig helt vest i Limfjorden. Turen fra Fur gikk via den lille havna Glyngøre, bare noen få mils seilas den dagen. Denne havna er sentral for landing av østers-, musling- og svarthummerfangster. Helt uforberedt fikk vi en smak av dette på ettermiddagen. En lokal fisker som Hilde forstyrret med noen spørsmål om fiskerne solgte noe, kom bort og banket på, bærende på en kilospose med svarthummerhaler. Han ville ikke ha betalt for dem. Slik ble Glyngøre stedet for turens så langt mest eksklusive kveldsmåltid. 

Neste dag ble nok en litt lang transportetappe vestover. Litt bedre vindretning gjorde det mulig å bruke storseil og kryssfokk, men fortsatt måtte vi hjelpe oss med motor for å holde oss innenfor de oppmerkede leiene. Målet var Lemvig, ei havn sør for Thyborøen som mange har anbefalt. Den ligger i bunnen av viken med, etter danske forhold, god høyde på baklandet, som gir le for alle sørlige vinder. 

Beliggenheten har derfor gitt liv til lokal båtaktivetet både med seil og motor, til sjarkfiske og tilrettelegging for båtturister som oss. Den strategiske beliggenheten, bare et par timers tur fra Thyborøen, har nok også lokket til seg mange av de som har seilt Nordsjøen, fra alle himmelretninger. 

Vi fikk et synlig og hyggelig bevis på dette da vi spurte en av de mange som på formiddagen samlet seg på brygga med danske flagg. Det var den lokale 42 fot seilbåten Isabella som kom hjem fra Karibien. Siste havn var Dover før den stevnet inn moloåpningen i Lemvig. Familie og venner kunne by på nygrillede pølser og øl på brygga.

16. jun, 2022

Så kom vi oss omsider løs fra Aalborg etter å ha måttet legge press på verftet for å få sluttført jobben. Vi hadde fine dager i Skudehavnen, men nå var det godt å komme videre. Som de fleste dager på disse kanter blåser det sterk vestavind. Vi visste det da vi planla turen, så vi var forberedt på mye motor gjennom fjorden. Danmark er flatt, så det er heller ingen ting som gir vind-le. Temperaturene er fortsatt lite sommerlige, så det er full seilmundur. 

Havnealternativene er ikke så mange, så vi valgte å ta høyde for et varsel om enda sterkere motvind neste dag og ta et langt strekk som brakte oss til ei idyllisk lita øy, med god gjestehavn. Etter 55 nautiske mil fortøyde vi på øya Fur, omtrent midt mellom Kattegat og Nordsjøen.

Det de fleste  forbinder med Limfjorden, er antakelig muslinger. Både foreldrene våre og vi kjøpte Limfjordmuslinger på boks i dagligvaren, og de var dyre, men gode. Hva var vel mer naturlig da, her i muslingland, enn å oppsøke kilden. Det viste seg å være enkelt. Den lokale fergekroa kunne tilby en solid muslingfrokost. Et herlig måltid. Råvaren skaffer de lokale fiskerne. Her på øya har de tre båter som driver dette spesielle fisket, med store nett som de spenner ut og skraper bunnen med. Limfjorden er faktisk en av verdens beste fangstområder for muslinger, og er kjent for fremragende kvalitet. Det høstes flere tusen tonn muslinger i året og ikke noe annet sted i verden fanges det mer enn her i disse farvannene. 

Muslingbåtene på bildet fra havna her på Fur er spesialiserte muslingbåter.