Seilas i nordiske og baltiske historiske farvann

25. sep, 2017

Med Odd Børresens tanke om seilturer, avslutter vi denne bloggen her.

Vi er nå tilbake i kjente farvann og bruker den siste uka til å hygge oss med korte og late dagsetapper nordover mot hjemmehavna, samtidig som vi tenker litt tilbake på hva vi har opplevd.

Forventningene er langt på vei innfridd, men med noen små hull. Vi hadde nok både drømt om, håpet på og trodd på at vi skulle oppleve perioder med stabilt sommer- og sensommervær. Slik ble det ikke. Seilere skal vel egentlig ikke klage på været, det er som det er og blir som det blir. Men, vi må nok si at den perioden vi har vært avgårde, har vi hatt mer ustabilt vær enn vi kan huske fra tidligere seilturer. Vi har ikke tall på hvor mange fronter som har kommet og gått, og gjort det umulig å planlegge for dager framover.

Vi hadde forventet godt nok vær til å komme oss lenger øst enn vi kom. Det forringer likevel ikke opplevelsene og erfaringene fra turen. Den optimistiske oppsummeringen er jo at vi har mye igjen av Østersjøen, som vi kan planlegge for på kommende seilturer.

Som dere som har fulgt med bloggen har sett, er det den sørvestlige delen av Østersjøen som denne turen fikk tid og vær til å beseile. Det har vært fint, og for oss helt nye og spennende farvann og havner. La oss derfor dele noen erfaringer med dere før vi avslutter bloggreisen.

La oss begynne med inngangen til Østersjøen og de tyske havnene vi besøkte. Rügen er et helt spesielt område som ikke ligner på noe annet farvann vi har seilt i. Det er grunne og trange renner som kan seiles med lave skuldre av de som kjenner farvannene og leiene. For oss ble det konsentrasjonskrevende og ganske anstrengende, for ikke å si nervepirrende å seile inne i disse områdene. Vi seilte heller ikke. For å redusere avdrift og fare for å havne utenfor de mudrede områdene, valgte vi å gå for motor. Gevinsten etter noen slitsomme timer er havnene. Det var som å ha vært oppe til eksamen - og bestått, å komme inn i de naturskjønne og helt blanke havnene. De som tar seg inn her er også kompetente og hyggelige båtfolk, nesten uten unntak tyskere, men med de få unntakene som vi var ett av. Litt i motstrid til det vi har skrevet tidligere var vi kanskje litt for ivrige etter å komme videre. Vi skulle nok ha brukt mer tid i disse havnene.

Polen var også nytt land for oss som seilende. Vi var preget av litt for utdaterte farvannsbeskrivelser og kanskje også litt for lite “research”, og hadde derfor med oss litt spenning på det å seile inn i vår første polske havn. Var det kontroll? Skulle vi klareres inn? Skulle vi melde oss for havnemyndighetene? Neida, ingen ting, bare hyggelig velkomst og veksling til lokal valuta til en elendig kurs. Det var ingen påfallende forskjeller fra havner i de andre landene vi har vært i. Vi kan vel litt beskjemmet oppsummere med at det var våre egne fordommer som var det største problemet. Polen er ikke et østblokkland men et UE-land. Det ble en god opplevelse å være gjest i Świnoujścies utmerkede lystbåthavn, og vi kunne glede oss til seile videre østover på den polske kysten.

Neste havn var Kołobrzeg, som vartet opp med en gjestehavn så ny at den ikke var beskrevet i våre havneguider, og vår posisjon på AIS var inne på land. Det var helt riktig posisjon. Det de som driver kartoppdatering ikke hadde fått med seg, var at det var gravd ut et helt nytt havnebasseng fra tørt land. Flotte flytebrygger og topp moderne serviceanlegg. Vi brukte et par dager i byen og benyttet tiden til gjøre litt grundigere undersøkelser av vær, havner og avstander. Konklusjonen ble at datoen, lange dagsetapper, få havner og ustabilt vær gjorde det mer fornuftig å forlate Polen og dra nordover mot Bornholm. Vi ville ikke kunne fullføre en rundtur via de baltiske landene, over til den svenske østkysten og så hjem, til det hadde vi ikke mange nok dager igjen. Alternativet var å gå lenger østover og bruke samme vei tilbake. Det ble Bornholm.

Vi har både god beredskap for og erfaring med å gjøre slike forandringer, så det var en kortvarig skuffelse å forlate Polen og en glede å tenke på at vi ville få bedre tid til å oppleve Bornholm. 

Vi hadde en fin tur opp til Nexø på sydøstsiden av øya. Bornholm er både med sin beliggenhet, natur og historie ei øy som fortjener flere besøksdager enn vi kunne tillate oss denne gangen. Været inviterte imidlertid ikke til sykkelturer eller andre større utflukter, så det var Vilje, Nexø havn og by vi brukte tiden i. Det er litt synd at vi nå hadde begynt å venne oss til et vær som la begrensninger på det vi hadde lyst til, det skaper litt passivitet, men slik var det. Det er mange steder som kunne og burde vært besøkt, men ett sted var tydelig helt spesielt for bornholmerne. Av de vi snakket med og i det vi leste ble vi nærmest formanet om at ingen reiser fra Bornholm uten å besøkt Christiansø, et par timers seilas nordover fra Nexø. Vi fikk det lille værvinduet som vi trengte for denne turen. Som hørt og lest, så gjort! Vi reiste ut på en værmelding som så ut til å kunne være pålitelig i alle fall et par dager. Det var verd turen og vel så det. Det lille samfunnet på et par, tre øyer og noen holmer hadde en lang og interessant historie å fortelle. I tillegg var stedet en liten idyll med overflod av dansk gjestfrihet. Vi avsluttet Bornholmbesøket i Tejn, på nordsiden av øya, dro over til Ystad, før vi avsluttet Østersjøen med en dagsetappe inn til Falsterbo kanal på sydspissen av Sverige.

Vi drar hjem med båten full av gode minner om folk, steder og natur fra områder som vi nok vil komme tilbake til. De kan vi hygge oss med de dagene vi tar oss sakte nordover mot Jeløya. Så kan vi også begynne å legge planer for den delen av Østersjøen vi ikke rakk. De baltiske landene må vi kanskje “angripe” fra nord på neste tur. Stockholms skjærgård, den ålandske og den estiske er fortsatt uoppdaget land for oss som vi gleder oss til å besøke.

Vi takker for oss denne gangen og håper at bloggen har klart å dele noen inntrykk med dere som har fulgt oss. Ha en god høst og vinter.

Hilde og Helge

s/y Vilje

21. sep, 2017

Det går mot høst på våre kyster, og vi må innse at turen snart er over for denne gangen. Vi hadde håpet på at den østlige vinden som nå var meldt flere dager framover, ville snu seg litt fra sør og ikke nord. Men nei, slik gikk det ikke, så vi måtte bare velge en kompasskurs mot svenskekysten som ga oss god hjelp av storseilet, og så bruke motor for å holde høyde mot vinden og fart i båten over til Sverige.

Innseilingen til Smögen ble valgt, og etter 8 timer underveis fortøyde vi i Kungshamn. Nok en gang hadde vi seilt en hel lang dag uten å se en eneste seilbåt.

20. sep, 2017

Også her på toppen av Danmark går det mot høst og stille dager i lystbåthavna. Så for deg som savner stjerneskudd og fatøl på Bodilles kro, sender vi med et bilde som inspirasjon til neste seilsesong og det obligatoriske Skagenbesøket. Det var nok en gang gode dager i Skagen, og vi ønsker stedet en mild og god vinter.

18. sep, 2017

Da vi seilte inn i havna, trodde vi Skagen hadde blitt det neste store stedet for fisketurister. Det lå 10-15 mindre motorbåter med fiskeutstyr montert inne i havna. Men nei, dette er ikke vanlige lystfiskere.

Det er satt i gang et internasjonalt prosjekt for å merke tunfisk her ute på Skagens rev. Etter at den har vært nesten borte siden slutten av 50-tallet, har den kommet tilbake. For å kartlegge størrelsen på bestanden, hvordan den vandrer, og muligheten for å fangste tunfisk igjen, driver frivillige med “catch and release” og merking. Her er det folk fra mange land som er kommet til Skagen for å være med på dette viktige arbeidet.

18. sep, 2017

Det er et godt slagord for hyggelige Skagen. Både geografisk og innholdsmessig er det en treffende karakteristikk. Havnesjefen fortalte at hun hadde snakket med en norsk seiler som hadde vært her 120 ganger på egen kjøl. Vi har ikke vært her med båt på tre et år, så det var på tide å legge turen innom før vi seiler over til svenskekysten og lukker ned denne bloggen for denne gangen.

Skagen havn og by er to forskjellige steder i juli og september. Nå er vi 4-5 seilbåter i hele havna. Noen dagsturister sørger for at det fortsatt er litt liv på serveringsstedene og i butikkene, og de fastboende puster ut etter sommeren.

Det er mye som kunne vært sagt om hvorfor Skagen er så ettertraktet, men vi skal nøye oss med det vi tror alle seilere vil skrive under på, som nesten gjør turen verdt alene, Rådhusbakeriet. Det er antakelig ingen som besøker denne havna som unnlater å hente ferske "håndverkere" til norsk frokost, eller innta dansk morgenmat i deres egen cafe.