Tilbakeblikk og erfaringer

25. nov, 2016

Vi har vært hjemme i snart et halvt år. Det har gitt oss tid til både å se bakover og framover, til å finne rytmen på land, til å løse alt det praktiske med utflytting og innflytting fra båt og leilighet, til slippsetting (bildet) og til arbeidet med å gjøre Vilje til en enda bedre forberedt turseiler. Og som dere skjønner nå, tid til å skrive ned noen av de refleksjonene vi har gjort oss underveis, som vi lovet å dele med dere som har fulgt oss på bloggen.


Et slikt tilbakeblikk på ett år underveis er egentlig ikke bare ettertenksomme og granskende blikk, men også en mulighet til å sperre øynene helt opp over noe av det vi har opplevd. Det som gledet, det som uroet, det som overrasket og det som overveldet.


Med en slik ambisjon er det lett å bli selvopptatt og navlebeskuende. Vi forsøker å feste blikket litt høyt og se på de store tingene som vi mener fortjener å bli nevnt. Vi lar trivialiteter ligge igjen som mulige spørsmål fra andre seilbåtnerder som absolutt må vite hvorfor blokka på babord strekkstag røyk i festet og måtte skiftes.


For ikke å se feil vei, eller ned, allerede i starten, kan det kanskje være lurt å begynne med å svare på noen av spørsmålene vi har fått etter at vi kom hjem. Det er jo en god pekepinn på hva andre enn vi selv er opptatt av.

24. nov, 2016

Det første spørsmålet vi vil besvare er: Planlegger dere nye turer? Det er et godt spørsmål. Det er i seg selv en liten evaluering. Det krever at vi må avsløre om det har gitt mersmak, eller om nok er nok. Vi selger båten og bruker fritiden til noe annet, eller vi begrenser oss til ferieseiling i kjente farvann.


For oss er svaret på spørsmålet helt klart og kanskje vi kunne avslutte oppsummeringen med dette: Vi har hatt et fantastisk år og vi gleder oss til å planlegge nye turer. Vi kom ikke til Frankrike, Spania og Portugal (bildet), og vi har også andre spennende reisemål under planlegging. Dette skal vi komme tilbake til litt senere.

23. nov, 2016

Ivrige følgere av bloggen vår husker kanskje at vi skrev en liten side om hva vi oppfatter som en langtur. Meningen var å gi leserne en formening om hvordan vi tenkte om den tiden vi hadde satt av til å være ute. På mange måter et lite oppgjør med den siden av turseiling som vi ikke er så opptatt av; utseilt distanse. Vi har en forestilling om at opplevelsene kan være like store uansett hvor og hvor langt du drar. Hva er derfor mer naturlig enn å begynne med det spørsmålet som mange seilervenner har stilt oss etter hjemkomst: Hvor langt kom dere?


Der har vi det! Turens vellykkethet måles i lengde, dvs. fjerntliggende mål. La oss derfor begynne med dette. På det året vi var ute seilte vi i underkant av 4000 nautiske mil, mange og innholdsrike mil. Men skulle vi bruke dette som uttrykk for turens velykkethet, ville vi nesten måtte si at turen ble mislykket. Vi kom ikke langt nok. Vi velger å fremstille det på denne måten for å få leserne til å være med på å avsløre denne matematikken som helt uegnet, i det minste for oss, og i særdeleshet for denne turen. Vår tilnærming har vært og vil fortsatt være at vi seiler for å oppleve, lære og erfare både underveis og i havn. Sjøveiene vi kan velge gir alle de utfordringene og opplevelsene vi kan ønske oss, og nye havner kan være like spennende om de befinner seg i nabofylket eller under fjernere himmelstrøk.


Vi vil gjerne legge særlig vekt på dette som for oss er en viktig forutsetning for å nyte turseiling som hobby og lidenskap. Det var godt med et friår etter mange år i et arbeidsliv som tiltakende dyrker hysteriet med målstrukturer og enkle målemetoder. Der alt skal brytes ned fra visjoner til millimeternøyaktige individuelle mål, og du skal måles og veies på disse til det hinsidige. Båten skal være et fristed, der visjonene er det eneste vi trenger, så herlig luftige som bare visjoner kan være. Så kom for all del ikke hjem fra seiltur og vær skuffet over at dere ikke kom langt nok.

22. nov, 2016

Så til det tredje spørsmålet, som for seilere er helt selvfølgelig og som uttrykker empati og kunnskap: Har alt gått bra? Har dere hatt uhell eller skader? Ja, alt har gått bra med oss og med unntak av et virusutbrudd i Århus som stjal en uke, så har vi vært skade- og sykdomsfrie. Ikke engang en forkjølelse har vi pådratt oss gjennom en kald vinter med mange timer til rors i surt vær. Vi har nok vært heldige, men ubeskjedent må vi også legge til at vi tar æren for noe av dette.

 

Det handler om å gjøre de forberedelsene som er avgjørende for å ha det komfortabelt ombord. Påkledning fra topp til tå for alle forhold er en fortusetning, men det lar vi ligge. Det er så å si en av grunnsetningene i læreboka om seiling. Skal du ha en komfortabel og sikker seilas, må du ha klær for alle forhold.


Det som imidlertid er like viktig og kritisk avgjørende for å komme hjem med en lyst til å seile mer, er planleggingen av neste dags seilas, eller ikke seilas. Nå er værmeldingene blitt pålitelige og så lette å laste ned, eller lytte til, at vi nå med stor sikkerhet kan vite hva som venter oss og planlegge deretter. Det kan bety å velge en annen, eller en lengre eller kortere dagsetappe, eller kanskje ikke noen etappe i det hele tatt.

 

For oss som seiler alene uten mannskap er dette helt avgjørende for å forebygge uhell og skader. Vi må tenke sikkerhet hele veien og ikke kompromisse noen gang. Her berører vi punktet om utseilt distanse igjen. De som har laget seg dagsmål som er ufravikelige, kommer fort i trøbbel dersom logistikken overstyrer metereologien. Vi skulle nordover mot Tromsø, men skulle egentlig ingen steder og vi hadde tid til å vente. Tiden har vært vår beste venn og i særklasse den faktoren som har bidratt mest til å unngå skader.

21. nov, 2016

Ikke alltid er det slik som vi skriver og slik som vi ideelt sett ønsker oss det. Vær er lunefullt og retter seg ikke alltid etter metereologene. Uttrykk som at kulingen kom som sluppet ut av en sekk, er presist og uttrykker manges erfaring. Vi har aldri noen garanti for ikke å møte forhold som er krevende.

 

Da er vi tilbake til forberedelsen og det helt avgjørende i det å planlegge neste etappe i detalj, dvs ha med plan B og C i den samme planleggingen. Dette krever at det skal vurderes havnealternativer og alternative leier om det skulle være nødvendig å fravike plan A. Denne forberedelsen innebærer at det senest dagen før avreise må gjøres grundige studier av kart, av farvannsbeskrivelser, av havnebeskrivelser mm.

 

Dersom det virkelig spisser seg til med været er det for sent å begynne å lete etter alternativer. De skal ligge klare og være avklart i forhold til vindretning, styrke og avstander. Første gang man slurver med dette og får trøbbel, er det enten for sent å lære det, eller tid for aldri å glemme det. Vi hadde ingen dramatiske episoder på vår tur, men noen ubehagelige nok til å kunne glede oss over at denne jobben var grundig gjort i forkant.

 

Når YR melder opp til 10 m/s, men vindretning og landformasjoner gir oss lokalt 22 m/s, så er det fint å kunne ha tenkt på hva vi eventuelt gjør av forandringer. Med kystseilas kan man finne smulere farvann eller en ventehavn. På åpne og lengre strekk er det seilføring og eventuelt en kursendring som er avgjørende for å ha det trygt, og være innenfor de grensene vi bør ha.