Nordover med våren

4. jun, 2016

Det ble akkurat så fint som vi hadde håpet på med tre dager på Väderöarna. Her på den største øya i arkipelet fikk vi plass i den gamle loshavna. Det er i senere år lagt godt tilrette for gjester, både med service på brygga og opparbeidede og merkede turstier. For ikke å snakke om de mulighetene gummibåten gir til å utforske stedet.

Vi prøvde alt og avsluttet oppholdet med en helaften på vertshuset. En fantastisk kveld ute på terrassen med torskerygg og alt tilbehør. Det er slike dager som får oss til å glemme storm, snø og minusgrader. 

3. jun, 2016

Nord for Hunnebostrand ligger Fjellbackaskjærgården, et begrep for båtfolk. Her er noen av kystens fineste uthavner.

Malin planla turen ut til Väderöarna, som vi også ville besøke, men en dag senere. Vi stoppet i Hamburgsund, hvor vi også fikk en hyggelig visitt av vår seilervenn i Boomerang, som var på vei til Skagen. Neste formiddag tok vi turen ut til den helt spesielle øygruppa Väderöarna. Her var det loshavn fram til 1966. Nå er det blitt gode gjesteplasser i havna, og losboligene drives nå som vertshus og konferansested. De frakter gjester ut og inn hele året med egne båter.

Vi fortøyde helt inne i den lille havnekilen, og har akkurat nok vann under kjølen til at vi flyter. Det hører med til historien at den nordøstlige vinden som har blåst sterkt i mange dager har redusert vannstanden til langt under det som er oppgitt middelvannstand. 

Vi blir kanskje her gjennom helgen. Med dette været, med denne værmeldingen og på dette stedet er det knapt mulig å tenke seg noe bedre alternativ på hele Bohuslänkysten. Vi kom ikke til Nordspania på denne turen, men vi har nesten en spaniafølelse nå. Mild vind mellom 5 og 8 m/s, høy sol som gjør det nødvendig å bruke biminien. Den fikk vi laget for å beskytte mot solen i sørligere strøk enn Skagerak. Sjøtemperaturen mangler bare 3-4 grader for å konkurrere med temperaturer i sørlige Europa. 

1. jun, 2016

Smögen er en fantastisk havnekil, men dessverre har stedet blitt et partysted, som skjemmes av mye bråk, natt som dag, både av båtfarende og de som kommer landeveien. Vi gikk derfor inn til Kungshamn, på fastlandssiden, som for denne hissige nordøstlige vinden er ei god havn, i en liten by med mye aktivitet.

Ekstra hyggelig var det å få seilbåten Malin og hennes to mannskaper som naboer i havna. En 19 fots båt som fyller 52 år i år, med Helena og Mårten ombord. Det ble et hyggelig møte. Det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på, og Malin og Vilje trives i hverandres selskap. Vi holdt følge dagen etter, gjennom Sotekanalen og inn til Hunnebostrand, en idyll på denne kysten. 

27. mai, 2016

Vi bestemmer oss for å rømme stedet etter at strømaggregatet starter igjen til frokosten.

Lyckans slipp er en hyggelig havn i Gullmarsfjorden, rett over for Lysekil. Vi har vært her for noen år siden og vet at det er en beskyttet havn i nordavinden som fortsatt blåser. Fiskebäckskil, som er navnet på tettstedet her, fortjener besøkende. Det er et gammelt handelsted som har klart å bevare mye av den gamle bygningsmassen og som det tydelig også investeres mye i for å holde i hevd. Nå ligger vi fortøyd til gjestebrygga her.

På ettermiddagen ser vi litt lattermildt at våre naboer fra uthavna har hatt samme plan. De fortøyer heldigvis på god avstand.

Med mildere vind og kveldssol hygger vi oss med å studere havnealternativer i nærområdet. Vi fortsetter å seile så sakte vi kan nordover, for ikke å være hjemme for tidlig. Vi har enda noen dager igjen på den innholdsrike Bohuslänske kysten. 

27. mai, 2016

Her går den sørlige grensen for den røde Bohusgranitten.