16. mai, 2016

Tilbake i skjærgården

Vi ble bare en dag på Vesterø denne gangen. Nå var høytrykket i ferd med å forsvinne og skulle avløses av en kald nordakuling. Vilje har en rigg som nå har stått oppe i ti år, og den gang ble den satt på en båt som var byggenummer en og uinnredet, så den trenger litt ettersyn og kanskje justering. Et av de mest profesjonelle firmaene for slikt arbeid ligger på Nya Varvet i innseilingen til Göteborg. Der har vi gjort avtale om å være på plass 18. mai. For å være sikre på å holde denne avtalen, var det viktig å ikke bli inneblåst på Læsø.

Vi benyttet den siste soldagen til å ta turen rundt Nordre Rønner og østover mot Göteborg. Nok en nydelig dag i Kattegat, og sent på ettermiddagen fortøyde vi på Öckerö i Göteborgs nordre skjærgård. Det er ei havn vi kjenner godt, som ligger godt beskyttet mot de nordlige vindene.

Vi blir her i pinsen. Den utfarten vi hadde forventet med press på gjestehavna ble det ikke noe av. Den iskalde og sterke nordavinden har nok sørget for at de som normalt ville vært her fredag ettermiddag, har latt båten ligge og satset på en hjemme- og innepinse.

Noen seiler imidlertid i pinsen. Elida er en båt som er særlig aktiv i kirkehøytiden. Det er mange grunner til seile. Det seiles for mange gode formål. Noen for miljøet, noen for fred i verden, og altså, noen for Jesus. Vi nøyer oss med å seile fordi vi liker det, lærer mye og får gode opplevelser, og har ikke dårlig samvittighet for det.