20. nov, 2015

Bohuslän

Vi er underveis igjen. Denne gangen sørover og på en kyst vi kjenner godt. Vi skal ikke dvele ved Hvalerkysten, men bare rapportere om en slitsom tur i tjukk tåke, ned til Strømstad. Den siste timen var sikten bare noen få meter og bare kartplotter og radar gjorde det mulig å finne fram til Strömstad gjestehavn, inngangsporten til Bohuslänkysten.

Det er mange somre og vintre som er tilbrakt på denne kysten. En fantastisk kystlinje fra Strömstad til Gøteborg, som har alt det båtfolk kan ønske seg. En nesten uslåelig skjærgård, med plass til alle, i uthavner og trygge landfaste brygger, uten privatskilt og med store uberørte og ubebygde områder. Dette er sikret for framtiden gjennom blant annet Kosterhavets nasjonalpark, som grenser til tilsvarende verneområder på norsk side.

Mange har denne beskyttede kysten å takke, ikke bare for mange fine ferieopplevelser, men også som kysten som lærte mange å seile, som skaffet dem erfaring og mot til å utvide rekkevidden. Her var det mange som lærte seg det de trengte for til slutt å legge ut på den store seilasen, fra Bohuslän til Skagen.

Det er en helt egen glede å vinterseile på denne kysten, nesten alene nå inn i adventstiden. Naturopplevelsene blir større og sterkere når vi kan være her med den roen vinteren gir og med all den tiden vi ønsker. Det går derfor ikke så raskt sørover med oss. Vi oppsøker havner vi kjenner og er blitt glade i og lar de korte dagene og vinterværet bestemme framdriften. Vi har en vinterisolert båt og vi har det vi trenger av varmekilder ombord for å ha det komfortabelt, både underveis og fortøyd.