19. nov, 2015

En "långfärd"

Hei igjen familie og venner

Etter et opphold hjemme i Evjesund er vi i gang igjen. Akkurat på denne tida av året har vi ofte sagt til hverandre: Å, den som bare kunne kaste loss nå, og sette kompasset på sør! I år kan vi det.

Vi vet ikke hvor langt sør og hvor vi skal, men vi har tiden fram til juni 2016. Båten har gjennomgått noen viktige utbedringer og mindre reparasjoner og skulle nå være klar for kystene ned langs Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Forholdene får avgjøre om det også blir Belgia, Frankrike og Spania.

Noen undrer seg over at vi ikke har konkrete mål, tidsskjemaer og fastlagte dagsetapper for hele turen. Vi undrer oss over alle de som har slike.

En svensk barnebokforfatter (Anna-Carin Svanå) har noen interessante tanker under overskriften: “Hur lång er en långfärd?" Det var måten å regne lengden på som opptok henne, særlig med barn ombord. Vi har vært opptatt av det samme. Er det tiden, avstanden eller opplevelsen som er viktig. Eller kanskje andre ting? Det er interessant at vi så ofte får spørsmål om vi skal på jordomseiling. For mange er det ikke noe i mellom det å være på båt- og badeferie i sommerferien og det å seile jorda rundt. Vi vil derfor legge inn noen ord til støtte for dem som ikke må seile jorda rundt, men som leter etter de gode opplevelsene, utfordringene og erfaringene med det å være underveis, hvor som helst.

Kystseilas er det de fleste seilere driver med, og utfordringene står ikke tilbake for det som ofte litt høystemt omtales som havseilas. De fleste turer har elementer av begge deler, men i større eller mindre grad. Det er en egen ferdighet og tilbøyelighet å nyte livet til havs, ukesvis med samme kompasskurs, mannskapsvakter, og ingen ting annet å se enn hav i alle nyanser. Det krever planlegging og det krever en psyke som kan klare slike forhold. Vi forstår at det er en egen fascinasjon å mestre dette, og har stor respekt for de som gjør det. Vi er ikke der nå, det er en annen forståelse av langtur som vi er fascinert av. Det er noen andre seilere og båtfolk vi har mest til felles med på denne turen.

De som ikke har det så travelt at de seiler fra opplevelsene, men samtidig har evnen til å glede seg over seilasen, det å være underveis. De som har tid til å bli en dag til, uten å måtte forklare det som en forsinkelse, men som en opplevelse. Eller som Anna-Carin Svanå formulerte det: "På vår båt har vi aldrig haft nogåt vindroder, men däremot en gigantisk uppblåsbar grön groda på rufftaket”. Det illustrerer ulike prioriteringer og syn på hva en langtur kan være, for unger og for voksne. Vi kan ligge værfast i godt vær, uten badefrosk, men med oppblåsbare kajakker for å ta båtlivet inn på grunnere vann enn vi kan med Vilje. Vi har med sammenleggbare sykler for å ta på alvor at havner bare befinner seg i vannkanten og at det er uendelig med land innenfor som også kan oppleves. Nå må det med en gang sies at Vilje er utstyrt som en fullblods havseiler, hun har alt det som trengs for seilaser både langs kystene og på havet, ja, til og med vindror, så dette betyr ikke at vi avskriver seinere turer av en helt annen karakter.

Oppfatningene av en langtur er antakelig like mange som det er seilere. Vi har møtt mange av dem, og lest mange beretninger om dem. De som solgte alt de eide, kjøpte seg en passelig båt og stablet hele familien ombord for å være borte i 5 år. Det vil helst gå godt, også uten erfaring, og for mange har det blitt rene eventyrseilaser, og for noen uten retur. Seilnomader, som enten fordi de ville det, eller fordi de flyktet til det, seiler rundt som aleneseilere og ofte som ensomseilere, som ikke lenger har noe annet liv. Andre har en hang til å tøye grenser og sette rekorder. Raskest rundt jorda, gjerne alene og uten å stanse underveis, eller en rute ingen har seilt før, eller motsatt vei av den som hadde rekorden. I den minste båten og i de vanskeligste farvannene på den ugunstigste tiden. Så er det alle gutteturene og nå etter hvert også jenteturene som kjennetegnes av lysten og muligheten til å samle en vennegjeng for en felles opplevelse i båt. De er ofte detaljplanlagt, godt forberedt og tidsavgrenset. Slik kunne vi fortsette å beskrive langturer. Listen ville bli lang.

Nok en gang Anna-Carin Svanås sitt perspektiv: "Vi seglade inte riktigt varje dag, och vissa etapper var så korta at man nära nog kunde ha simmat samma sträcka. Men för barnen var det et äventyr och en upptäcktsfärd som varade nästan hela sommaren. En långfärd helt enkelt."

Vi må bare beundre og respektere alle de som realiserer drømmer på sin måte. Vårt anliggende er bare å gi leserne av denne bloggen en ide om hva som er vårt prosjekt. Om det fortsatt skulle være noen tvil: Vi er ikke på jordomseiling, vi har ikke steder som vi må til og vi har god tid. Det er vinter i Europa og vi tilpasser turen til de forholdene vinterseilas gir av utfordringer.

Vi skriver dette i Strömstad. I dag har vi for første gang på denne turen hatt sludd på dekk, og i morgen er det meldt minusgrader. Kystseilas på vinteren er noe helt annet enn sommerferie. Vi gleder oss.