Vinterseilas i Nordeuropa

20. mar, 2016

Kjære familie og venner

Vi er ved avslutningen av denne versjonen av bloggen, som har gitt dere noen inntrykk av det å seile om vinteren i våre nordiske farvann. Selv om vi fortsatt har litt lave temperaturer på natten, må vi kunne konkludere med at vinteren er over for denne gangen. Vårjevndøgn er i dag 20. mars, så det er et naturlig tidspunkt å avslutte denne bloggen på. Med vinterens første rennende ferskvann på brygga bruker vi litt tid til rengjøring av båten, her i Rendsburg, midt i mellom vestlige Østersjøen og tyskebukta i Nordsjøen.

Vi stenger ikke ned hjemmesiden, og endrer ikke mye på formen når vi starter på en ny blogg som vil dekke siste del av denne turen, fram mot juni og sommer.

Når vi avslutter det vi ga overskriften vinterseilas nå, er det også for å dele noen erfaringer fra det å ha båten som bosted, og å seile om vinteren. Vi har vært underveis i tilsammen ni måneder, men fire vintermåneder på denne delen. Vi har i denne perioden bare seilt 500 nautiske mil. Det er under halve strekningen vi tilbakela i sommer hjemmefra til Tromsø.

Vi valgte å bruke lenger tid på norskekysten enn det vi hadde planlagt, og vi trengte noe tid hjemme for å gjøre forbedringer på båten for videre seilas. Det hadde som konsekvens at vi fikk en vinter her i nordlige farvann. Riktignok hadde vi trodd at det ville være flere og større værvinduer også på vinteren som ville gi oss god bør og ikke for streng kulde til å komme oss sørover. Slik ble det ikke. Vi er to ombord, som ikke er topptrente atleter og spenningssøkere, men godt voksne turseilere med mer erfaring enn muskler og som ønsker å ha gode sikkerhetsmarginer og ikke har trang til å utfordre grenser. Spesielt på vinteren kan det være kort vei mellom nytelse og katastrofe om ikke sikkerhet er topp prioritert.

Vi har hatt en vinter med mye vind nesten kontinuerlig og tidvis så kraftig at det har vært utfordrende også å ligge i havn. Det vi oppsummerte fra norskekysten om betydningen av å ha tid til å ligge i ro, har virkelig blitt bekreftet i vinter. Temperaturene har ikke vært for strenge, minus 8 på det meste, og vi har hatt snø på dekk bare noen få dager. Det er tilfredsstillende å kunne konstatere at vi har holdt oss varme og tørre gjennom denne perioden. Vilje har bestått prøven som helårsbåt.

Turen denne vinteren har derfor gitt oss noen nye og nyttige erfaringer. Vi seiler når det er forhold til det, slik vi vurderer sikkerheten, og vi ligger fortøyd så lenge forholdene tilsier det. Det kan bety dager og det kan bety uker alene i havner. Det er en litt interessant side av opplevelsen det å være alene. I sesongen er det jo det sosiale fellesskapet i havnene som er noe av det fine med båtlivet. Skippere og mannskaper kommer i alle utgaver, men er gjennomgående hyggelige.

Når vi er alene, er oppmerksomheten fra de lokale desto større. Det er lett å få kontakt med de som bor på stedene og ferdes i havnene. Ja, vi kan vel si at det er en erfaring som nesten er utelukket i høysesongen. For dere som tror at det må bli ensomt og kjedelig å være i havn i mange dager, så kan vi avkrefte det. Det er hele tiden ting som skal gjøres, steder som skal oppdages og mennesker å møte. Så er det samtidig en god prøve på at vi to som mannskap klarer å få ting til å fungere som samboere og seilere. Det er et kjent råd til folk som lurer på om de skal bli seilere, å prøve med to uker ferie under kjøkkenbordet. Det er spøkefullt men ikke så dumt som illustrasjon på de utfordringene som det også er å bo så tett på hverandre, på så få kvadratmeter i så lang tid.

Da vi planla dette året ombord i Vilje, vurderte vi nordkysten av Spania som et mulig sørligste mål. Det var da også lagt inn som en mulighet at Helge ble liggende igjen med båten i en passende havn i Nordeuropa. Planene ble endret med det avreisetidspunktet vi fikk fra Evjesund i høst, og vi har også bestemt oss for å ta båten hjem før sommeren. Det betyr at vi ikke seiler så langt sør som ned i Biscaya. Hvordan vi gjør det med returen tar vi stilling til når vi må. Foreløpig fortsetter vi enten vestover til Helgoland, via Brunsbüttel og Cuxhaven, og derfra til Nederland, eller sørover i Elben til Hamburg.

Vi takker for interessen for å følge oss på denne delen av turen og gleder oss til fortsettelsen.

16. mar, 2016

Det ser ofte ut som om det ikke er noe plass igjen for oss når de store båtene kommer. Men med tysk regulering av trafikken, går det bra.

16. mar, 2016

Handelsfartøy har selvsagt prioritet i kanalen, så da vi meldte oss til kanalvakten, fikk vi beskjed om å gå til venteplassen. En drøy time senere fikk vi klarsignal for å gå inn, og til gjengjeld fikk vi et helt slusekammer for oss selv. Det var for tidlig i sesongen her også, så beskjeden over VHF var: “It is not possible to pay today. Please stay on board”. Så ble det en 5 timers gratis kanaltur på verdens mest trafikkerte kanal, vestover i Nordtyskland, inn til byen Rendsburg. Vi fortøyde i gjestehavna helt inne i byen.

Hafenmeisterinnen var ikke hjemme, men her er de vant med gjester på vei gjennom kanalen, så vi ble hyggelig og omsorgsfullt mottatt av båtfolk i havna. Rendsburg er en trivelig by og gjestehavna et trivelig sted. Oppholdet her fikk også et ekstra løft, med besøk av Dag og Lotte, seilere som vi hadde håpet å treffe på norskekysten i sommer, men som vi ikke fikk til. Nå kom de landeveien. Det ble en hyggelig kveld både i Vilje og på den lokale restauranten her i havna.

For første gang i vinter har vi vann i slangene på brygga, og endelig fikk vi mulighet til å fjerne salt og skitt etter en lang vinter. Det er med litt lange armer og en forsterket tro på at det går mot vår at vi gjør oss klare til å ta turen videre vestover i kanalen ut til Brunsbüttel, som er havna før slusing ut i Elben. 

16. mar, 2016

Ja, for vi innrømmer at vi ser etter slike og ser fram til vårligere luft.

Sent på ettermiddagen søndag 13. mars kom fire seilbåter i følge inn i havna i Kappeln. Det var charterbåter med flagg fra en avkanaløyene og 5-6 mannskaper ombord på hver båt. Med unntak av de norske båtene vi traff i Hals i vinter, var dette første gang på denne delen av turen at vi så båtturister. Påsken nærmer seg.

Vi seilte samtidig med dem mot Kiel neste dag, det vil si, så lenge vinden varte. Det ble vindstille og motor de siste par timene ned til Kiel Düsternbrook, hjemmehavna til Kiel Yachtclub. Vi hadde både anbefalinger og forventninger til denne gjestehavna. Mens vi tidligere på turen alltid har fått kontakt med noen i havnene, var denne havna, sentralt i Kiel, overraskende tom. Alt var stengt. Ikke en eneste båt i havna, brygger fulle av måkeskitt, ikke strøm eller vann på bryggene, og ingen havnekaptein som svarte på det oppgitte telefonnummeret.

Inn mot havnekontoret ble bryggevalget, et strømuttak på veggen viste seg å ha strøm likevel, og porten ut av havna var åpen. Så da fortøyde vi. Og alt ble mye hyggeligere da en båtplassinnehaver kom og sa vi var velkomne. Han informerte om at det var neste dag, 15. mars som var sesongstart. Det stemte. Neste dag kom først et profesjonelt vaskefirma, så en hyggelig havnekaptein, så nøkkelkort til dusj og wc. For en stigning i programmet.

Vi skulle videre inn i Kiel-kanalen, så vi ble bare en dag og lot Color Line passere før vi neste morgen gikk opp til venteområdet for innpassering i slusen inn i kanalen.

13. mar, 2016

Det var flere av våre seilervenner som anbefalte oss en tur inn til denne byen noen få nautiske mil inne i Schlei. Det var et godt råd. Vi er fortøyd med panoramautsikt over den smale fjordarmen som gir liv til byen. Det er fiske, turisme og virksomheter knyttet til disse hovedaktivitetene som dominerer her. Vi ligger ved et helt moderne maritimt senter som har vokst opp med lystbåttrafikken her i fjorden.

Det er imidlertid fiske som er den mest interessante næringen her i området. Særlig sildefiske har sterke og helt særegne tradisjoner i Kappeln. Den gamle måten å fange sild på her inne i fjorden er ved bruk av sildehegn. Kappeln er det eneste stedet i Europa som har bevart et fortsatt fungerende sildehegn. Silda går i hegnet i mars-april og i Kristihimmelfartshelga er det sildedager i byen. Som dere ser av bildet er torsk (dorsch) også en viktig del av det lokale fisket.