13. nov, 2019

Erfaringer IV: Rigg

Mange seiler med en rigg som er egnet for et større og trent mannskap. En langturrigg bør være så enkel å betjene som mulig. Det betyr at et mannskap på bare to skal kunne mestre riggen, helst uten å måtte forlate cockpiten. Vi har ikke elektriske vinsjer, men det nærmer seg tiden for å skaffe det. Alderen gjør noe med både smidighet og krefter, og krever forhåndsregler for å kunne fortsette å seile med gode nok sikkerhetsmarginer. Dette er en faktor som er lett å overse, men som dessverre ikke blir tydelig før det er fare for uhell og skader. Uansett hva slags rigg en har, er det å reve i tide, og kjenne til hvordan båten oppfører seg, det viktigste for å ha en trygg seilas.

Storseilskjøter er nå som oftest tatt tilbake til cockpit via rufftaket på en slik måte at det er tryggere og enklere å håndtere. Vi ønsket skjøtet rett på løygang i cockpit for å ha bedre kontroll når vi seiler, men vi er dermed mer utsatt for faren med ukontrollert jib. Siste utstyrsinvestering er derfor en bombrems som gjør bommens bevegelse så treg vi selv ønsker å ha den, og på en effektiv måte sikrer at en jib blir kontrollert av bremsen.

Vi valgte å bestille båten med en indre kryssfokk på skinne, som gjør den selvslående. Det er et seil vi er svært glade i, for ulike forhold, men særlig i farvann der det er hyppige kursendringer, typisk for skjærgårdseilas. På andre typer langtur er selvsagt hardvindsseil standard (tryseil og/eller stormfokk).