4. sep, 2019

Hva skal båten hete?

Har dere som leser noen forklaring på hvorfor båter har navn? En av de virkelig slitesterke tradisjonene, som vi båteiere forvalter og fører videre er å gi båten navn. Mange har døpt båten lenge før den er kjøpt, og sjelden uten ettertanke og kjærlighet til det livet som er, eller som skal komme.

Enten du er cruisebåtreder eller har skrapt sammen kroner til en 12 fots seiljolle, så er navnet viktig. Noen seiler med "Emperor of the sea", andre med "Lille My". For de store er tradisjonen så viktig at de ofrer førsteklasses champagne for å gi båten navn. For oss i lystbåtklassen er dette uetisk og ren sløsing med godt drikke. En skål i en 1/4 prosecco og et hurra for nyervervelsen er mer vår stil, og gjør dåpen like gyldig og høytidelig.

Det utstedes ingen dåpsattest for båter, men navnet registreres både i forsikringspapirer, ved ankomst i havner og i matrikler. Alle større interesseorganisasjoner for båt og båtliv har medlemsregistere der båtnavn er søkbart for alle medlemmer. Det ser ut som en mistet fortann om navnefeltet står tomt i medlemsmatrikkelen.

Nå har vi seilt noen kyster og besøkt noen havner, og da er det ikke til å unngå å tenke på hvor denne tradisjonen kommer fra og hva den uttrykker. Hvorfor har dette alltid vært en tradisjon? Det ser ut til at det har utviklet seg noen sjangere når det gjelder valg av båtnavn. Blant fiskere kjenner vi tradisjonen med familienavn, enten det er båteieren, kjæresten eller en  av den eldre generasjonen. Tradisjonen er sterk og stolt både hjemme og i Danmark, hvor fiskebåtene ofte har med både fornavn og etternavn (bildet).

En annen navnetradisjon som vi er mindre stolte av, er å gi båten navn fra alkoholholdige drikker. Særlig blant de hurtiggående day- og cabincruiserne ser vi “Baccardi”, “Gintonic”, “Martini” og liknende. Det er jo til å undres over hva som er motivet for slike navnevalg. Kanskje det er favorittdrikken, det de helst nyter ombord, eller kanskje bare pinlig mangel på fantasi. De er sikkert like glad i båten sin som de som seiler med stoltere navn på skuta.

Og så er det en sjanger som har mange morsomme varianter, det er dobbeltbetydninger, enten i ordspill eller hvordan de tolkes. Vi har tidligere nevnt en av klassikerne i denne sjangeren: “Never again II”. Et annet eksempel er navnet “Sjøsjuk”. Betyr det at den eller de som seiler den blir sjøsjuke, eller er de sjuke etter å seile?

Cruiserederne er jo notorisk stormannsgale og overgår hverandre både i størrelse på skipene og navnene de gir dem. Vi smiler når vi tenker på alle de overvektige skipene vi har møtt og hva de heter, og smiler enda mer av en snekkeeier som med glimt i øyet hadde tatt opp denne navnetradisjonen. På den 20 fots tresnekka var det laget et overbygg i hele båtens lengde, med vinduer hele veien. Med store bokstaver i baugen var navnet “Verdensfjord” skrevet inn.

Noe som er umulig å ikke legge merke til når vi besøker havner nå, er at det ikke lenger bare er tilbud til båter, men også bobiler. De øker i antall og har oftere og oftere oppstillingsplasser med utsikt til havna og er dermed brukere av de samme tjenestene som båtgjestene - landstrøm, vaskemaskiner, dusjer og toaletter. Hvorfor har det ikke utviklet seg noen navnetradisjon for bobiler? Det ser jo ut som disse eierne er like omsorgsfulle og kreative når det gjelder å sette sitt eget preg på bilen. De har også med seg det samme utstyret som oss i båt. Kajakker på taket og sykler på hekken. Men navn har vi ikke sett.