6. aug, 2019

Kongebyen

Vi har skrevet at vi skulle gjøre dagsetappene kortere, men vi gjorde et unntak. En av de havnene vi kunne ha besøkt på denne kysten er Ustka. Vi valgte den bort og tok turen de 60 nautiske milene til Darłowo. Her er vi fortøyd i ei havn som er samlokalisert med et skipsverft (bildet). Det har sine sider. Selvsagt er det fint å se at stedet har flere bein å stå på enn turisme. For oss som er turister i byen er det allikevel litt enerverende med vinkelslipere og annet luftdrevet verktøy som starter arbeidet mot stålskrog lenge før vi hadde tenkt å våkne.

Bortsett fra en mye større fiskeflåte og verftet har Darłowo de samme kjennetegnene som Łeba. Det er de hvite sandstrendene og piratskipene som trekker folk.

Men Darłowo har en liten turistforstad ved moloåpningen, mens selve byen, med lange tradisjoner, ligger et par kilometer lenger inn i elva. Her er en norsk konge både født og begravet. Erik av Pommern som regjerte over både Norge, Sverige og Danmark i perioden 1389 - 1439, har fått sine minnesmerker her, inklusive sarkofagen med hans levninger. Det sies at grunnen til at piratturismen her ble etablert, er arven etter Erik av Pommern som etter å ha tapt sitt kongerike dro hjem igjen hit og drev piratvirksomhet på ordentlig.

En annen del av denne byens historie er prøveskyting av de største artillerikanonene tyskerne utviklet under andre verdenskrig. Det var en så viktig del av våpenutviklingen at Benito Mussolini og Adolf Hitler personlig var til stede her for å teste disse morderiske våpnene. Når vi skriver dette, er plutselig støyen fra verftet blitt til søt musikk.

Vi avsluttet besøket her i Darłowo med å ta den lille fergeturen opp elva til bysentrum før vi takker for oss og drar videre vestover i morgen.