3. aug, 2019

Łeba

Vi tok første etappe på den polske nordkysten vestover til Łeba. Visste dere at på denne Østersjøkysten, i regionen Pommern, lever det fortsatt en kashubisk minoritet? Den har sin egen kultur og sitt eget språk, forskjellig fra det polske. De er opprinnelig verken polske eller tyske, men en vestslavisk folkegruppe som etablerte seg her for mer enn 1500 år siden, og som har vært fiskere og bønder på de nordøstre kystene av Polen. De er også en språkminoritet som er utdøende, selv om polske myndigheter forsøker å holde språket i hevd gjennom å undervise i kashubisk i skolene. I Hel så vi eksempler på at f.eks. veiskilt var skrevet både på polsk og kashubisk.

Byene på denne kysten er naturlig nok blitt til ved de elvene som renner ut i Østersjøen. Kysten er en nesten sammenhengende sandstrand, så det finnes ikke andre muligheter for å komme inn fra sjøen, enn å benytte disse smale rennene som elvene har laget. Nå er havnene i utløpene beskyttet av moloer i innseilingen, som må mudres regelmessig for ikke å sande igjen. Det er dybde nok for oss, og for piratskipene, men heller ikke mye mer, og akkurat tilstrekkelig til at det er mulig å drive fiske og noe transport av tømmer og andre varer på båter som er tilpasset havneforholdene. Disse samfunnene har tradisjonelt hatt denne åpningen til havet som den eneste muligheten for å overleve, og de er svært sårbare.