20. jul, 2019

Et moderne Latvia

Vi var spente på Ventspils og Latvia. Det er jo i dette landet Vilje er sveiset, og besøket i Daugavpils i byggeperioden var ganske deprimerende. Vi så da en by i forfall. Det virket som om alt handlet om Riga, der det i årene etter frigjøringen var investert store summer i rehabilitering og utvikling. Det var vel dette som var grunnen til at havnesjefen i Ventspils ikke trodde sine egne ører og øyne, da han fikk vite Viljes historie.

Det var derfor hyggelig å oppleve Ventspils som en blomstrende by. Fortsatt mye å gjøre, men en imponerende aktivitet med renovering av store havneområder og imponerende rehabiliteringsprosjekter og veiarbeider.

Stena Line har nok sett potensialet i denne havna, som har korteste vei fra Sverige til Latvia. Det var et synlig bevis på moderniseringen da Stena Flavia tredde seg opp det smale elveløpet, inn til en nybygd terminal midt i sentrum.

Med gode grunner til å bli lenger og gode grunner til å dra videre, falt valget på utsiktene til en god seilas de 65 nautiske milene ned til Liepaja, Latvias tredje største by og den sørligste av de tre havnebyene (for oss) på denne kysten.

Selv om Ventspils hadde fortjent mer oppmerksomhet, viste det seg å være et godt valg for en dagsseilas. Sjelden har vi hatt en så flott dag på havet. Fulle seil, lite sjø, sol og snittfart på nesten seks knop de 12 timene vi trengte for å ta oss ned til Liepajas gjestehavn.

Litt euforiske etter denne dagen, og med utsikter til samme forhold neste dag, var vi litt i tvil om vi skulle bli en dag eller to i Liepaja, eller dra videre mot Klaipeda i Litauen, allerede neste dag. Det var forholdene både i havna og nærområdet som ble avgjørende for valget. Gjestehavna var nedslitt og falle- eller synkeferdig og til å ligge inne i en utgravd kanal, urolig på grunn av passerende småbåter. De hadde det like travelt alle sammen, inn og ut. Nærmeste nabo var et moderne hotell med kasino, og i kvartalet bak, et nybygd konserthus i en egen klasse. Kontrasten var stor til standarden forøvrig.

Vi skulle kanskje ha gitt oss en ekstra dag til å se mer av byen, men bestemte oss for hente pizza etter ankomst og planlegge for tidlig avgang neste morgen. Da kan vel dette bildet av en by innhyllet i tåke være egnet som avskjed med ei grei nattehavn, men som ellers ble stemt ut.