23. jun, 2019

Egentliga Finland (Varsinais-Suomen)

Kanskje for oss et litt underlig navn på en region, men det er her vi er. Navnet på denne delen av Finland, som omfatter landet øst for Skiftet, dvs Turkuskjærgården og øyriket lengst sørvest i Finland, har ingen enkel historisk forklaring som vi har funnet. Det nærmeste vi har kommet er at denne delen av Finland er det området som skapte grunnlag for næringsvirksomhet og nasjonsbygging. Det var isfrie havner og mulighet for å drive handel sjøveien.

Nagu gjestehavn var som beskrevet en idyll - før den ble ruinert av fulle finner. De hadde brukt åpningstiden på Alko, og torsdagskvelden fikk vi merke det. Det ble minimalt med søvn den natta, så vi var fornøyd med å ha bestemt å stikke av i 6-tida på morgen. Samme tid som finnene gikk eller stupte og la seg.

Det er mange myter om finner. Det med alkoholforbruk er en av dem. Uten å generalisere, så bekreftet denne natta den myten. Ikke noe bråk eller ubehageligheter, bare festing til tidlig morgen. Det hadde nok vært bedre å delta enn å forsøke å sove.

Vi var fornøyd med en tidlig frokost underveis sørøstover i Egentliga Finland mot en havn vi hadde plukket fra den finske havneguiden. Her kunne vi fortøye tidlig og uten problemer med å finne gjesteplass for midtsommernatta. Guideforfatteren hadde nok vært tjent med litt mer nøkternhet i omtalen av havna, men for oss et helt fint sted å tilbringe midtsommernatta. Vi skal videre østover, men ligger i ro på midtsommerdagen. Det piper en kuling over hodene på oss som skal blåse ut i løpet av kvelden. Vi planlegger turen ned til Hangö, eller Hanko på finsk. Det er stedet alle som skal ut eller inn i Finskebukta på denne siden må runde. Det er Finlands sørligste by og har på grunn av beliggenheten litt kultstatus som seilerhavn.

Byer som har slik status har også en standard som står i stil med stedet. Vi ankom Hanko etter noen formiddagstimer underveis og fikk plass som det høver seg for dette stedet. Gjestehavnsprisen var imidlertid ikke avskrekkende, så vi rømmer ikke stedet før etter et par netter. Restauranten her ute på øya hvor vi ligger var nesten verd besøket. Terrasse med utsikt til Finskebukta og stekt sik som smakte utmerket. Det er vel uttrykk for stilen og de mange rike gjestene de mottar her at de har egen sykkel for servering av “gul enke” (bildet). Vi bestilte ikke det.

Her er midsommarfeiringen over, og båtene går til hjemmehavn. Vi ønsker dere alle god St Hanskveld hjemme!