20. jun, 2019

“Kithi”

...er finsk og betyr skiftet. Det er navnet på farvannet i skillet eller skiftet mellom Åland og Finland. Siden Åland er finsk, bruker de altså ikke ordet riksgrense.

Vi er i Finland og ligger fortøyd i en liten lagune i Turkuskjærgården. Stedet heter Nagu og minner mest om noen av de greske småhavnene vi har vært i. Furuskog helt ned til strandkanten og med servering og hyggelig folkeliv rett innenfor flytebrygga. Dessuten anløp av ferger som ser alt for store ut for havna. Vi mangler bare smaken av grillet blekksprut og Retsina, men det røykes fisk og selges svart rugbrød. Stedet er ikke overraskende et av de populære målene for feiring av midtsommer for de som sokner til denne skjærgården. 

Veien hit fra Mariehamn var ut gjennom Lemströms kanal og østover i Skärgårshavet. Vi la inn en stopp på øya Kumlinge. Bortsett fra en lokal motorbåt og en finsk seiler som kom på natta var vi alene der. Derfra gikk turen videre østover og inn i den finske skjærgården sørvest for Turku. Et like fantastisk seilingsområde. Den eneste forskjellen vi så sammenliknet med Åland var at øyene begynner å bli høyere og gir mer både sjøle og vindle. Dessuten ser det ut til at finnene er mer aktive som seilere. Det er betydelig flere båter å se her enn lenger vest.

I morgen er det høytid her i Finland, med midtsommerfeiring. Når Alko (vinmonopolet) holder oppe på dette lille stedet til kl. 21 i kveld, sier det noe om at det er alvor. Alt unntatt restauranter og barer stenger kl. 12 i morgen fredag, da starter feiringen. Lørdag er selve midtsommerdagen, som avslutter feiringen. Det er hyggelig stemning rundt oss, og vi merker at folk gleder seg. Vi teller på knappene om vi skal bli her midtsommer, eller dra sørøstover til en annen finsk havn.