20. mai, 2019

Spleiselag

Vi ligger fortøyd i Ystad, etter nok en lang etappe med vinden rett i nesa, tåke, og motor på. Det ser ikke ut til at vinden fra nordøst vil ta slutt. Vi har tidligere gitt uttrykk for at vi tar det været vi får, og at det er en del av dette livet i seilbåt. Hemmeligheten er da å ha mye tid, til å endre planer, til å vente og ikke miste troen på at været skifter. Med tålmodighet vet vi at det snart blåser vår vei. Så her er vi, i motvinden og tåka og venter på bedre vinder.

Når det er sagt, må vi innrømme at i dag fikk vi for første gang på denne turen en smak av sommer. Tåka lå tjukk da vi våknet, men så kom sola. Det ble varmt og hvitvinsforhold i cockpiten til lunsj. Det gir håp om bedre tider. Sjøtemperaturen er steget til 14.5 og det er nok til å lokke ungene her på stranda ut i vannet. 

Vi har krysset Sveriges sørligste punkt og begynner nå på turen mot øst og nord for å komme oss opp i Kalmarsund og videre til den Stockholmske skjærgården. Når vi først må vente, er Ystad ikke noe dårlig sted. En god og travel havn for både lokale og gjestende fritidsbåter, men også for fergetrafikken til Bornholm og Polen.   

Hva havna betyr for Ystads befolkning ser vi tydelig avtrykk av her på brygga vi ligger. Etter en vinterstorm i 1904 forsvant hele badeanlegget og brygga. Gjenreisingen er et eksempel på fellesskapets engasjement. Hvordan finansierer man en brygge på et par hundre meter som skal være solnedgangsbrygga for de lokale og inngangen til det nyprosjekterte badeanlegget? Jo, det lages en mulighet for alle til å bidra til finansieringen. Brygga er fullfinansiert av de som bor her. Hver bryggeplanke har påskrift om hvem som har donert den, tilsammen 625 bidrag til spleiselaget.

Brygga ble nybygget i 2004. La oss håpe at det fortsatt er engasjement til å realisere hele prosjektet!